Utdanningsfondenes problem er ikke skjevfordeling, men for lite tilførsel av friske penger i forhold til et stadig økende uttak fra medlemmene. Dette har gitt størst utslag for Utdanningsfond III, først og fremst fordi antall sykehusleger har eksplodert. Det ville være som å «pisse i buksa» om Utdanningsfond II også skulle trekkes med i dragsuget. Kjell U. Sandvigs beskrivelse av allmennpraktikeres uttak fra fondene gir ikke et korrekt bilde av den faktiske situasjon, og virker neppe samlende for foreningen.
Sentralstyret har en strategi for å styrke fond III. Situasjonen slik den er nå, oppfattes som uholdbar av våre medlemmer. Sentralstyret har derfor intet valg, vi simpelthen må lykkes.
