Nye regler for Utdanningsfond III kutter i tilskuddet til spesialistkandidater og fjerner all støtte til etterutdanning for ferdige sykehusspesialister. Dette har fått legene ved Øyeavdelingen ved Haukeland Sykehus til å reagere. I januar vedtok et stort flertall av avdelingens leger at de med dagens betingelser ikke lenger på frivillig basis ville delta som forelesere eller kursledere i Legeforeningens kursvirksomhet. Den umiddelbare konsekvens kan bli at det planlagte, obligatoriske spesialistutdanningskurset om glaukom blir avlyst. 37 deltakere var meldt på kurset som skulle gå av stabelen i midten av mars og normalt går hvert tredje år. De påmeldte kan som følge av avlysningen ikke søke om spesialistgodkjenning.
Forskjellsbehandling
En av initiativtakerne til aksjonen, overlege Gunnar Høvding ved Øyeavdelingen, sier til Tidsskriftet at bortfallet av fondsstøtten til etterutdanning av spesialister og innskrenkningene av kursstøtten til spesialistkandidater innebærer en vesentlig forskjellsbehandling mellom sykehusleger og leger utenfor sykehus (se side 954).
– Leger utenfor sykehus vil fortsatt få tilskudd fra Utdanningsfond II, mens sykehuslegene fra nyttår har opplevd vesentlige innskrenkninger. Forskjellsbehandlingen som er resultat av de nye retningslinjene, har skapt frustrasjon og forbitrelse, og er ikke til å leve med for en fagforening som ønsker å fremstå som en samlende kraft for medlemmene, sier han.
Høvding opplyser at vedtaket om ikke å delta i undervisning som ikke er hjemlet i arbeidsavtaler, vil stå ved lag inntil Legeforeningen har stablet på beina et opplegg som sykehuslegene kan leve med. Deretter regner han med at glaukomkurset raskt vil kunne avholdes.
– Det er sykehuslegene som på frivillig basis har holdt oppe videre- og etterutdanningen i Legeforeningens regi. Nå opplever de at arbeidet de har utført blir svært lite verdsatt av Legeforeningens ledelse: De som har holdt kurs i alle år skal selv utelukkes fra å komme på kurs, sier Høvding.
Han opplever at øyelegenes aksjon har moralsk støtte i vedtaket som ble gjort av Yngre legers forening i fjor høst da yrkesforeningen vedtok å pålegge medlemmene ikke å ta kurs i spesialistutdanningen før det var ryddet opp i fondsøkonomien.
Økt arbeidsgiveransvar
Høvding mener at Legeforeningen må se utdanningsfondene under ett og fordele tilgjengelige midler mellom ulike medlemsgrupper i henhold til deres innbyrdes størrelse. Inntil en ny sentral finansierings-
ordning foreligger, vil den enkelte lege søke arbeidsgiver om dekning av utgifter som ikke dekkes av Utdanningsfond III.
– Dette betrakter vi imidlertid bare som en midlertidig løsning. Sentralstyret må langt høyere enn i dag prioritere arbeidet med å finne varige løsninger for hvordan videre- og etterutdanningen skal finansieres. Dette arbeidet har hittil knapt vært synlig for legeforeningens medlemmer, sier Høvding.
Han opplevde at synspunktene hans fikk bred støtte på et allmøte avholdt 25. februar, hvor ca. 330 av Legeforeningens medlemmer ved universitetsklinikkene i Bergen var til stede.
Tiggerferd
Også Anestesiavdelingen og Gynekologisk avdeling ved sykehuset står klare til å avlyse kurs. Da seksjonsledelsen loddet stemningen blant de ansatte før jul, fikk den tilnærmet full oppslutning om å nedlegge all frivillig kursvirksomhet dersom det ikke blir orden i fondsøkonomien. Seksjonsoverlege Hans Kristian Flaatten sier det er stor irritasjon blant overlegene. – Vi er nå fratatt den eneste legale muligheten for etterutdanning og er blitt tvunget til å gå på tiggerferd til legemiddelindustrien for å kunne holde oss faglig oppdatert. Det spørs hvor lenge vi er villige til å påta oss ansvar for å holde et høyt kunnskapsnivå på denne måten, sier han.
Hvis ikke arbeidsgiveren har avsatt tilstrekkelige midler på årets budsjett eller vårens lønnsforhandlinger fører til akseptable løsninger, vil overlegene ved de to avdelingene raskt legge ned all frivillig undervisning. – Aksjoner vil da ikke bare iverksettes i Bergen, men over hele landet, mener Flaatten.
