Årsaken var Regjeringens negative holdning til biobanker og EUs patentdirektiv. Jostein Holmen som er leder for helseundersøkelsen, opplyser at HUNT har vært i kontakt med Glaxo Wellcome et års tid med tanke på et forskningsprosjekt som i store trekk skulle studere sammenhenger mellom arv og miljø.
– Legemiddelfirmaet ville gjerne ha satt i gang prosjektet i løpet av året, men vi trengte noe mer tid. Vår databank forvaltes av Statens institutt for folkehelse, og det er vanskelig for instituttet å inngå en så omfattende avtale med et firma før Regjeringens biobankutvalg har avgitt sin innstilling. Det var også formelle ting ved samtykkeerklæringen som ikke var klart, opplyser Holmen.
Jostein Holmen tror ikke at siste tog er gått for HUNT. – Man vet lite om sammenhenger mellom arv og miljø. For å finne svar på sentrale spørsmål trenger man et stort databasemateriale, noe som gjør helseundersøkelsen velegnet. Vi syntes prosjektet som legemiddelfirmaet la frem, var interessant. For HUNT ville det ha betydd faglig samarbeid og oppbygging av kompetanse i Midt-Norge, sier Holmen. Ifølge Dagens Næringsliv hadde legemiddelfirmaet planer om å satse inntil 70 millioner kroner på prosjektet.
