Egil Nordlie
Etter mange år som overlege ved Borgestadklinikken kompetansesenter, har Egil Nordlie erfart at musikkterapi er godt egnet i rusmiddelproblematikk. For ca. 15 år siden begynte han med musikkgrupper for pårørende så vel som rusmiddelavhen-gige som en ingrediens i behandlingen. Han starter med avslapping i et mørkt rom, siden får klientene lytte til ulike musikkstykker og la fantasien løpe av med seg, som han sier.
– Jeg bruker musikken som en forberedelse til å snakke med klienten. Musikken går mye raskere inn i følelseslivet enn ord gjør. Mange får sterke følelsesutbrudd av musikken som vi så snakker om etterpå. Mest forløsende effekt synes musikk å ha på hardt nedkjørte narkomane og voksne barn av rusmisbrukere som har psykosomatiske symptomer, sier Nordlie.
Han bruker stort sett klassisk musikk, men også musikk inspirert av fremmede kulturer, egenkomponert musikk, noe underholdningsmusikk og filmmusikk som gjerne gir sterke bilder.
Egen CD
Med grunnfag i musikkvitenskap og nesten ferdig konsertpianist, stiller Egil Nordlie med solid musikkunnskap i bagasjen. Han har komponert sju klaverstykker og spilt inn CD-en Ettertanke beregnet til bruk i musikkterapi.
– Ulike musikkstykker forløser ulike emosjoner. Det er særlig enkle, iørefallende melodier som frembringer mye følelser, gode som dårlige. Rytmene er ofte rolige, men kan også være aggressive. For aggressive pasienter spiller jeg først aggressiv musikk, som tilsvarer deres egen stemning. Deretter roer jeg ned med roligere rytmer, forteller han.
Ifølge Egil Nordlie får pasienter og pårørende svært ofte assosiasjoner i tråd med den hensikt komponisten har komponert stykket i. Griegs Morgenstemning virker avslappende mens ouverturen til Tsjajkovskijs Svanesjøen virker dramatisk. Marsjer oppleves autoritativt mens kirkemusikk av Johan Sebastian Bach kan assosieres med en hevet pekefinger. Han benytter seg også av komponister som Sergej Rachmaninov, Frédéric Chopin og Wolfgang Amadeus Mozart, og da kommer ofte følelser av fortvilelse, sorg, tap og kjærlighet til overflaten. – Det er interessant, og det er ikke alltid man forstår sammenhengen umiddelbart. Mange er helt kjente med klassisk musikk. Pasienter kan bli stolte fordi de hartolketmusikken «riktig» og kan se seg i samme båt som komponisten.
Interessegruppe
Sammen med Audun Myskja har Egil Nordlie tatt initiativ til en interessegruppe for leger som er opptatt av musikk som terapeutisk hjelpemiddel. Interessegruppen er rettet mot musikk som medisin, og medlemmene teller foreløpig bare disse to. Interesserte kan ta kontakt med Egil Nordlie ved Borgestadklinikken kompetansesenter, 3711 Skien, telefon 35 50 91 00, eller Audun Myskja, Senter for Livshjelp, Idrettsvn. 16A, 1400 Ski, telefon 64 91 39 90.
