Old Drupal 7 Site

Epilepsisyndromer hos barn

Artikkel

Epilepsidiagnostikk og behandling har tradisjonelt vært basert på klassifikasjon av epileptiske anfall på bakgrunn av kliniske manifestasjoner og EEG-funn (partielle versus generaliserte anfall). Et noe mindre brukt klassifikasjonssystem inndeler epilepsiene i ulike typer og syndromer, der diagnostikken i tillegg til anfallsobservasjoner og EEG-funn baseres på familieanamnese, sykdomsutvikling, behandlingsrespons, prognose, etiologi, genetikk og bildediagnostikk. Panayiotopoulos hevder at syndromklassifisering gir en mer spesifikk og presis diagnostikk, behandling og prognose av epilepsi, og med dette utgangspunktet beskriver han i boken ulike typer partielle barneepilepsier og relaterte epilepsisyndromer.

Boken innledes med en generell del om epilepsidiagnostikk, EEG-undersøkelser og nomenklatur. Den neste delen omtaler benign barneepilepsi med sentrotemporale spikes (rolandisk epilepsi). Tredje del er bokens mest omfattende del og beskriver benigne barneepilepsier med oksipitale paroksysmer. Panayiotopoulos inndeler de oksipitale epilepsiene etter debutalder, i en tidlig og sen type. Han har endog sitt navn knyttet til den tidlige typen, ”early onset benign childhood occipital seizures” eller Panayiotopoulos syndrom.

Assosiasjonen mellom benign oksipital epilepsi og migrene er tema for bokens fjerde del. I den femte delen beskrives mer sjeldne og alvorlige partielle epilepsiformer hos barn. I siste kapittel omtaler Panayiotopoulos det han kaller ”childhood seizure susceptibility syndrome”. De presenterte barneepilepsiene har så mange felles trekk at han mener det er sannsynlig at de er forårsaket av en felles, genetisk bestemt, reversibel funksjonell forstyrrelse i hjernens kortikale modningsprosess.

Hvert kapittel innledes med epidemiologiske data og etterfølges av en detaljert beskrivelse av symptomer, supplert med rikelige EEG-illustrasjoner og betraktninger om prognose og behandling. Resultater av bildediagnostikk, genetikk og nevropsykologiske undersøkelser presenteres. Boken har mer enn 800 referanser og de er alle, med få unntak, av ny dato. Man får derfor en omfattende og oppdatert gjennomgang av benigne partielle barneepilepsier.

Som de fleste klassifikasjonssystemer er imidlertid heller ikke den internasjonale syndromklassifikasjonen av epilepsi like lett å bruke. Det pågår en kontinuerlig diskusjon og revisjon av kriteriene. Kanskje som en følge av dette er boken til tider noe ordrik, uklar og vanskelig tilgjengelig for en enkel pediater. Boken omtaler imidlertid en viktig gruppe barneepilepsier og kan anbefales barneleger og nevrologer. Tatt i betraktning av at dette er en enkelt innbundet, svart-hvitt bok, synes imidlertid prisen på kroner 756 å være temmelig stiv.

Anne-Lise Bjørke Monsen

Institutt for farmakologi

Universitetet i Bergen

Anbefalte artikler