– Jeg leser for det meste skjønnlitteratur når jeg først får anledning til å lese noe annet en saksdokumenter, rapporter og NOU-er. Lesing av faglitteratur er for tiden begrenset til resymeer i Tidsskriftet, men jeg håper det blir mer tid for fag når innkjøringsperioden som nytiltrådt Ylf-leder er over . . .
Men skjønnlitteratur er en viktig del av hverdagene. Nå holder jeg på med Dantes Den guddomlege komedien i en frodig, nynorsk oversettelse av Henrik Rytter og Sigmund Skard. Det er en krevende oppgave, selv for en nynorskentusiast, og jeg har brukt lang tid! Innimellom leser jeg Noen som elsker hverandre av Lars Saabye Christensen og T. Singer av Dag Solstad for å komme vekk fra Dantes underlige univers.
Interessen for Dante ble vakt i fjor sommer på ferie i Italia. Det var naturlig å ha med Dante rundt i det toskanske landskapet og Machiavelli i Firenzes palasser. Bokvalget mitt preges nok mye av impulser jeg får når jeg reiser – og av de norske bokklubbene! Jeg leser ikke systematisk, for å si det sånn, og lar meg lett påvirke av markedsføring av «trend-bøker». Jeg foretrekker å blande nytt og gammelt, tungt og lett, klassikere og debutanter. I et eneste sammensurium, men det er spennende å lete etter paralleller. For eksempel mellom renessansen og vår tid, som vi liker å kalle «moderne». Det er greit å få satt ting i perspektiv og bli minnet på at det meste allerede er tenkt og sagt, slik at vi kanskje blir mindre pompøse og selvhøytidelige. Det er viktig også for en fagforeningsleder, vil jeg tro . . .
May-Brith
Mandt,
Tidsskriftet
