Romanen Lucca er skrevet av den danske forfatteren Jens Christian Grøndahl. Teksten fungerer godt i Annie Riis” oversettelse.
En bilulykke utløser handlingen som utspiller seg over fire deler og en epilog. Lucca kjører fra et ekteskapelig oppgjør, i feil kjøreretning på motorveien. Hun innbringes til sykehuset hvor hun møter kirurgen Robert. Robert er flyttet fra København til den danske småbyen etter et samlivsbrudd. Ulykken medfører at Lucca mister synet på begge øyne. Luccas tilfelle bekrefter Roberts opplevelse av at han som lege ofte befatter seg med baksiden av folks liv: «Det var de triste øyeblikkene i deres liv han delte med folk, hver gang noe ikke virket slik det skulle eller en ulykke hindret dem i å stå på med det dramatiske eller kjedelige livet de hadde.» Imidlertid blir møtet med Lucca spesielt. Det vennskapelige forholdet til Lucca blir for Robert samtidig et møte med de ting som ikke virket slik de skulle i hans eget liv.
Handlingen er i relativt liten grad lagt til sykehushverdagen. I den grad romanen er medisinsk, reflekteres dette i hva vi kan karakterisere som forfatterens retrospektive vivisekerende metode. Med et kirurgisk blikk blottlegger Grøndahl lysten, svikene, konfliktene og dynamikken i hovedpersonenes liv. Man får inntrykk av at drivkraften i Robert og Luccas fortellinger i stor grad skriver seg fra en egen rasjonalitet med utgangspunkt i kroppen. Det biografiske og mentale jeg er ikke i en suverent styrende posisjon, men får snarere i oppgave å forholde seg til handlinger som best kan forstås som resultat av en kroppslig intensjonalitet.
Romanen er en leseverdig, innsiktsfull og nærgående skildring av aspekter enkelte vil oppfatte som karakteristisk for samlivet i vår tid.
Jan Christian
Frich
Institutt for allmennmedisin
og samfunnsmedisinske fag
Universitetet i Oslo
