Filmmannen Ivar Enoksen, kjent for Nattseilere og andre film- og TV-produksjoner med Nord-Norges kyst som bakteppe, har romandebutert i godt voksen alder.
Bokens hovedperson, Simon Bell, er lege ved kreftavdelingen i Trondheim og er i slutten av 40-årene. Han er vokst opp på et lite sted nordpå, har studert i Tyskland og er relativt nylig skilt. Ved handlingens start er han kommet opp i et personlig uføre som gjør at han finner å måtte forlate sin tilværelse. Samtidig har han et brennende sår i sjelen fra lang tid tilbake: For over 20 år siden fikk han barn med en russisk kvinne, men har aldri siden klart å komme i kontakt med henne eller barnet. Nå etter jernteppets fall finner han tiden inne til et siste forsøk. Dette gjør han ved å etterlate seg et selvmordsbrev, dra til sjøs med sin veteranskøyte og arrangere spor etter et forlis. Dernest setter han kurs for Russland.
Utgangspunktet for dr. Bells katastrofe er interessant nok for oss leger: Han engasjerer seg sterkt i to unge pasienter med dødelig kreftdiagnose. Fra en studiekamerat i Tyskland får han tilsendt et nytt lovende medikament under utprøving. Dette er ikke frigitt til klinisk bruk, men har høstet betydelige lovord i fagpressen. Han behandler de to pasientene med dette i hemmelighet. Begge får frapperende bedring, men etter noe tid blir de brått dårligere og dør. Samtidig er stoffets toksisitet blitt kjent i fagpresse og medier. Bell fikser obduksjonsrapportene, men føler at tilværelsen brenner under han og vet han ikke kan fortsette det livet han nå har.
Reisen langs Nord-Norges kyst er spektakulært og gjenkjennelig skildret for oss som gjerne ferdes på strekningen Rørvik – Grense-Jakobselv. Her er forfatteren åpenbart på hjemmebane hva både fakta og kultur angår. Etter at handlingen krysser over til Russland, forsvinner imidlertid noe av bakkekontakten i handlingen. Det er åpenbart at Bell for å gjennomføre sin plan må ha en helt usedvanlig flaks, og man griper seg i å tenke at han vel kunne finne enklere måter for å gjennomføre sitt livs oppdrag. Handlingen har hele tiden et driv av spenning, men siste halvdel grenser mot det man før kalte røverroman. Bell dumper «tilfeldig» borti en russisk undergrunnsorganisasjon med vide forgreninger, helt opp til sjefen for Nordflåten. Og hvorfor denne bevegelsen gjør alt for å hjelpe en identitetsløs norsk lege å nå sitt mål, virker temmelig oppkonstruert.
Forfatteren fører et språk med mye dramatikk i seg, men det slår noe over i det oppstyltede. Boken er også skjemmet av en del skrivefeil i engelsk dialog (i Russland), medisinske faguttrykk, geografiske navn osv.
Som romandebut står dette til hederlig. Enoksen har både gjennom sine filmer og første del av denne boken vist at han har solide kunnskaper om folk, natur og historie knyttet til kysten av Nord-Norge. Dersom han vil forsøke seg på flere romaner, anbefales han å holde seg til dette stoffet og å søke kontakt med et større forlag som kan bidra med en runde finpuss.
Peter
Prydz
Hammerfest legestasjon
