Sissel Lie, professor i fransk ved Universitetet i Trondheim, diskuterer seks franske kvinnelige forfatteres arbeider i lys av deres syn på kvinnelighet og samtidens oppfatning av deres roller. Er den kvinnelige kunstner mor eller monster, eller begge deler? Eksemplene er blant andre Germaine de Staèl: Kvinnen som geni og offer og George Sand: Kunstneren som kjønnsløs eller moderlig mann . Det er bildesterke essayer, som forteller mye om de forskjellige kunstnere og deres samtid.
Tittelen skaper nysgjerrighet. Hvem var Medusa? Jo, et monster med åpen munn og slanger til hår. Medusa var en blanding av menneske og dyr, en gorgon som levde i utkanten av verden med sine to søstre. Vi møter henne først i den greske mytologi, men hun dukker stadig opp senere. Medusa fødte Pegasus. Det er vel derfor noen franske kvinnelige kunstnere har valgt henne til sitt symbol. Hun knyttes også til Æskulap. Blodet fra hennes høyre side var legende, fra venstre side drepende.
Lie lar Medusa symbolisere det fremmede, det «mørke skapende» i oss selv (1). Hun mener at når «den gode mor» møter «monsteret» i seg selv, blir hun skapende. Lie har en imponerende vaskeseddel. Hun har skrevet romaner, barnebøker, oversatt franske romaner og skrevet kulturhistoriske essayer.
Denne essaysamlingen førte til at jeg kjøpte to romaner av Lie. Begge karakterisert av urolige møter mellom sterke kvinner, fra forskjellige kulturer og fra forskjellige tidsaldere. Dette synes skriveteknisk ganske fikst, men jeg foretrekker essayisten fremfor romanforfatteren Sissel Lie. Hvem er denne boken skrevet for? Jeg er usikker. Hovedfagsstudenter i litteraturhistorie? Forfattere og andre kunstnere som trenger en innledning og et forsvar for egen kvinnerolle? Uansett, dette er en vanskelig, men interessant del av europeisk kvinnehistorie.
Ingegerd Frøyshov
Larsen
Medisinsk avdeling
Lovisenberg Diakonale Sykehus
