Videre- og etterutdanningen i allmennmedisin utvikles og drives av legene selv. Denne frivillige og betydelige dugnadsinnsatsen motiveres av det faktum at ingen andre kunne gjøre det bedre eller billigere.
Økonomien til kurskomiteene synes å ha et uklart fundament. En mer ordnet økonomi med budsjetterte utgifter til sekretær, kunne kanskje bidra til en mer systematisk tilbakerapportering om komiteenes arbeid og gi en bedre oversikt over alle kursene som hvert år arrangeres for allmennpraktiserende leger.
Nye læringsmetoder
Men tradisjonelle kurs vil i betydelig grad bli erstattet med andre læringsaktiviteter i spesialistutdanningen i allmennmedisin med det nye regelverket. Det siste verktøyet i spesialistutdanningen i allmennmedisin, Idékatalog på Internett for allmennleger , ble presentert av veilederkoordinator Sverre Lundevall. Idékatalogen finnes på Legeforeningens nettsider, www.legeforeningen.no, og gir ideer og inspirasjon til kolleger som vil drive smågrupper. Denne utdanningsaktiviteten blir obligatorisk i resertifiseringen etter det nye regelverket som senest må tas i bruk fra januar 2003 (1).
Et prosjekt med smågruppeaktivitet i Bærum ble presentert av prosjektleder Anne Cecilie Bryne. Bærum kommune har tilrettelagt for smågruppeaktivitet som ledd i kvalitetssikringen av legetjenesten. At en kommune engasjerer seg i legers behov for etterutdanning og kollegialt nettverk, må kunne betegnes som en sensasjon. Vi gratulerer!
Praksisbesøk og hospitering
Obligatorisk i etterutdanningen blir også gjensidig praksisbesøk (2). Rammene for denne aktiviteten ble også diskutert. Praksisbesøk er en mer fleksibel læringsaktivitet enn mange har fått inntrykk av. Det optimale praksisbesøk inneholder nok situasjoner der en kollega observerer en annen under arbeid med pasienter, men for noen kan dette være en mental hindring. Derfor kan man for eksempel gjøre besøk med fokus på dokumentasjon, tilgjengelighet eller praksisorganisering (3).
Tidligere leder i kurskomiteen i Oslo, Franz Leonard Nilsen, la frem et vellykket prosjekt i Oslo med ukeshospitering på sykehus. Å ha et personlig forhold til en sykehuskollega kan trolig heve kvaliteten på samhandlingen med den avdelingen kollegaen arbeider ved, i langt større grad enn noen skrevet prosedyre.
Marit Krogh og Eirik Bø Larsen minnet om temaet «forsikringsmedisin» som egnet for kurs og heftig debatt mellom leger og forsikringsselskap. Anne Mathilde Hanstad, tidligere medlem i spesialitetskomiteen i allmennmedisin fortalte om spesialiteten allmennmedisin i relasjon til virksomheten i Spesialitetsrådet i legeforeningen og ikke minst i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Det er tankevekkende å høre at gamle holdninger kan henge igjen på en slik måte at man i diskusjoner glemmer at det finnes spesialister også i førstelinjetjenesten. Enda mer tankevekkende er det å høre at representanter i Nasjonalt råd kan synes å tro at leger ønsker å styre sin egen utdanning ut fra ønske om makt og ikke ut fra ønske om å sikre et godt faglig innhold.
Det var en engasjert og positiv gruppe representanter for fylkenes kurskomiteer som møttes på Soria Moria, de utgjør selve ryggraden for gjennomføringen av spesialistutdanningen i allmennmedisin.
