Fødsler utenfor fødeinstitusjon og kort tid etter ankomst

Materiale og metode

Antall innbyggere i Oppland er 180 000, og antall fødsler i fylket per år er ca. 2 000. Det bor 91 000 personer i de 12 kommunene som sogner til Lillehammer fylkessykehus, den andre halvparten sogner til Gjøvik fylkessykehus og Valdres fødestogo. Oppland fylke har fire fødeinstitusjoner: Lillehammer fylkessykehus (950 – 1 000 fødsler per år), Gjøvik fylkessykehus (950 – 1 000 fødsler per år), Valdres fødestogo (ca. 50 fødsler per år) og Lom fødestue (ikke i drift siden 1994).

Reiseavstanden til fødeinstitusjon i Oppland er på det meste 24 mil. Transporten skjer i all hovedsak med ambulanse. De fleste transportfødslene skjer i Nord- og Sør-Fron, åtte mil fra Lillehammer. I ni av fylkets 26 kommuner er det jordmor i døgnkontinuerlig vaktberedskap. Tre av disse er Lom, Skjåk og Vågå. De seks andre er Valdres-kommuner: Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal.

Fødeprotokollene ved Lillehammer fylkessykehus, Gjøvik fylkessykehus, Valdres fødestogo og Lom fødestue ble brukt til å finne kvinner som i perioden 1989 – 97 hadde født under transport. 100 andre kvinner som i 1996 – 97 hadde født innen det hadde gått en time etter ankomst Lillehammer fylkessykehus, ble identifisert i sykehusets database.

Begge gruppene fikk i 1997 tilsendt et avkrysningsspørreskjema med mulighet til fritekst. Det var e…n purrerunde. Vi spurte om antall tidligere fødsler, transportmiddel, tidspunkt og hvilken kommune fødselen skjedde i. Hjelpeapparatet underveis, omsorgstilbudet i svangerskapet og samtaleoppfølging i barseltiden ble også ønsket kartlagt.

Resultater

133 kvinner fødte under transport i Oppland i perioden 1989 – 97. Gruppen representerte hele Oppland fylke. 96 av kvinnene skulle ha født ved Lillehammer fødeavdeling, 21 ved Gjøvik fødeavdeling, ni ved Valdres fødestogo og sju ved Lom fødestue (i drift til 1994). Alle kvinnene som fødte under transport, hadde sitt barselopphold ved de nevnte institusjoner.

De 133 transportfødslene utgjorde 0,69 % av det totale antall fødsler i Oppland fylke i perioden 1989 – 97, og de 100 raske fødslene utgjorde 5,29 % av fødslene ved Lillehammer fylkessykehus i 1996 og 1997.

115 (86 %) kvinner i transportfødselgruppen og 87 (87 %) kvinner i rask fødsel-gruppen besvarte skjemaet.

Diskusjon

Transportfødsel hadde en klar sammenheng med lang avstand fra fødeavdeling, mens en slik sammenheng ikke var åpenbar for kvinner som fødte innen en time etter ankomst til sykehuset. Transportfødsel og fødsel kort tid etter ankomst forekom hyppigst hos annen- og flergangsfødende. Det var signifikant flere som fødte om natten i begge gruppene i forhold til sykehusfødslene i samme periode. Bare 22 % av de fødende hadde hjelp av jordmor som hadde vakt i distriktet, og 4,5 % av kvinnene som fødte innen en time etter ankomst til sykehuset, var ledsaget av jordmor i vakt under transporten. Begge grupper gikk regelmessig til kontroll hos jordmor eller lege, og det var ingen indikasjoner på at disse kvinnene hadde mangelfull oppfølging under svangerskapet. I transportfødselgruppen døde et prematurt barn som lå i seteleie. De andre fødslene forløp uten komplikasjoner for barnet.

Data fra en undersøkelse om risikoforhold ved transportfødsler (4) viser i likhet med våre resultater at forekomsten av transportfødsler var høyest hos annengangsfødende. En engelsk undersøkelse (5) konkluderte med at de som fødte under transport, var kvinner med høy paritet, svært unge førstegangsfødende, de som bodde langt fra fødeinstitusjon og de som fornektet at fødselen var i gang. Årsaken til at 55 % av transportfødslene skjedde om natten, kan skyldes at kvinnene var mer tilbakeholdne med å ta kontakt med hjelpeapparatet på denne tiden eller at det eksisterte en dårligere mobilisering av helsepersonell om natten.

71 av kvinnene i transportfødselgruppen bodde i kommuner med en time eller mer i reisetid (yttergrense i kommunen> 8 mil) til fødeavdeling, hvilket viser at reiseavstand og transportfødsler har sammenheng. At det var få transportfødsler i kommunene i Valdres, skyldes trolig Fagernes fødestues eksistens. Det er ca. 75 km fra Valdres fødestogo til Gjøvik fylkessykehus. I Sør-Oppland er distansen til Gjøvik fylkessykehus på det meste ti mil.

Ca. halvparten av kvinnene i rask fødsel-gruppen kom fra kommuner med reisetid på en time eller mer. Hele 19 kvinner bodde i Lillehammer kommune. Disse har trolig valgt å tilbringe en stor del av tiden med åpningsrier i hjemmet.

Vekten til barna i transportfødselgruppen tilsvarte vektfordelingen til de øvrige barna som ble født ved Lillehammer fylkessykehus og ellers i landet i samme periode.

Flere som ikke fikk tilbud om post partum-samtale opplevde manglende samtale om fødselen som mer traumatisk enn selve fødselen.

Ifølge kartlegging av jordmortjenesten i Oppland høsten 1996 (6) var gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kommunejordmødre i fylket på 33 %. Det er ca. 11,5 kommunejormorstilling i Oppland, dvs. ca. 172 fødsler per jordmorstilling. Den Norske Jordmorforening anbefaler en hel jordmorstilling ved 60 fødsler i året.

Utredningen Perinatal omsorg i Norge (7) anbefaler at fødende med transporttid lengre enn en time skal ledsages av jordmor eller lege.

Fra 1.1. 1995 ble jordmortjenesten en obligatorisk tjeneste i kommunehelsetjenesten. Sosial- og helsedepartementets rundskriv I-14/95 sier at ”kommunene er forpliktet til å organisere tilbud om svangerskapskontroll og omsorg ved jordmor i tilknytning til helsestasjon”.

Hovedoppgaven i jordmortjenesten er å drive svangerskapsomsorg, følgetjeneste og delta i fødsel og foreldreforberedende kurs. Rapport fra arbeidsgruppe om fødetilbud/jordmortjeneste i Nord-Gudbrandsdalen (8) anbefaler en styrket jordmortjeneste med døgnkontinuerlig vaktordning i de seks nordligste kommuner eller der hvor reiseavstanden er en time eller mer. I tillegg ble det anbefalt å etablere en fødestue i Lom eller Otta, ev. et føderom i Lom, Otta eller lenger sør i Gudbrandsdalen.

72 % av kvinnene i begge grupper utdypet sine avkrysninger med kommentarer om sine fødselsopplevelser. Mange skrev lange og til dels detaljrike beretninger om traumatiske og dramatiske fødselsopplevelser. Flere hadde også behov for å fortelle om den gode hjelpen de hadde fått av diverse helsearbeidere under transporten. De fleste opplevde motsetninger følesesmessig i form av lykke over å ha klart fødselen uten medisinske komplikasjoner og fortvilelse over en utrygg situasjon. Fritekstkommentarene gav nyttig tilleggsinformasjon som ikke lar seg måle i tall og prosenter.

Transportfødsler vil alltid forekomme i Norge pga. lange avstander og sentralisert helsetjeneste. Det viser seg at fødselen ofte forløper uten store medisinske komplikasjoner. Det man imidlertid vet, er at de fleste gravide kvinner som har litt kjøretid til nærmeste fødeinstitusjon, er utrygge på om de vil rekke frem i tide. Dette innebærer en stressfaktor i graviditeten.

Kvinner og barn i Oppland vil etter vår mening profittere på, både ut fra et kvinnehelseperspektiv og et trivselsmessig perspektiv, at kommunene i Oppland etablerer en vaktordning med jordmødre for å ivareta gravide i fødsel under transport.