Alle sentralstyrer siden 1994 har hatt fondsøkonomien på dagsordenen. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid i forsøket på å få fondenes økonomi i balanse. Et av tiltakene har vært begrensninger i medlemmenes rettigheter til uttak. Disse begrensningene har vært helt parallelle for sykehusleger og praktiserende leger med ett unntak: kravet til resertifisering av allmennmedisinsk spesialitet har nødvendiggjort rett til flere kurs for den spesialiteten. Adgangen til kurs i utlandet har imidlertid hatt samme begrensning som for sykehusspesialister.
De innstramningstiltak som er gjort har hatt den nødvendige effekt for fond II. Uttakene er redusert fra i overkant av 30 millioner kroner til ca. 20 millioner, og synes å stabilisere seg. For fond III så vi også en betydelig effekt initialt. De to siste årene har imidlertid uttakene igjen økt betydelig til nesten 40 millioner i 1999. Det er ingen annen forklaring på dette enn økt antall sykehusleger, men å kalle det en eksplosjon er kanskje overdrevet.
Jeg står selvfølgelig ved ansvaret for den fordeling av avsetningene som har vært gjennomført de siste fire år. Jeg tåler også at denne fordelingen blir diskutert og kritisert. Jeg leste Kjell U. Sandvigs forrige innlegg som en dårlig skjult kritikk av allmennlegenes bruk av fond II og beklager hvis jeg har misforstått ham på dette punkt.
