Statens helsetilsyn gir i sin årsrapport for 1999 en oversikt over antall klage- og tilsynssaker mot helsepersonell etaten behandlet i fjor (1).
Verken Helsetilsynet eller fylkeslegene maktet å avslutte flere saker enn man fikk tilført (tab 1). Dermed økte beholdningen av saker under behandling.
Tabell 1 Statistikk for Statens helsetilsyns og fylkeslegenes behandling av tilsyns- og klagesaker mot helsepersonell i 1999 (1)
Indikator
|
Statens helsetilsyn
|
Fylkeslegene
|
Antall nye saker
|
350
|
1 847
|
|
252
|
1 775
|
Median
|
6,0
|
4,3
|
Gjennomsnitt
|
7,8
|
5,7
|
|
265
|
913
|
0 – 5
|
Ikke oppgitt
|
507
|
0 – 12
|
220
|
Ikke oppgitt
|
> 5
|
Ikke oppgitt
|
406
|
13 – 24
|
31
|
Ikke oppgitt
|
> 24
|
14
|
Ikke oppgitt
|
Saksbehandlingstiden er noe høyere i Helsetilsynet enn hos fylkeslegene (tab 1), men sammenliknet med 1998 er det en tendens til økning hos fylkeslegene og reduksjon i Helsetilsynet. Helsetilsynet bemerker at et ”fåtall kompliserte saker som ikke kan avsluttes uten behandling hos politi eller rettsvesen, trekker den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden opp”.
Noe over halvparten av sakene i Helsetilsynet ender med en eller flere reaksjoner mot helsepersonell eller virksomhet. Kritikk, tilrettevisning og advarsel er de hyppigste reaksjonene, og leger er den helsepersonellgruppen som oftest mottar disse reaksjonene (tab 2). Helsetilsynet har tidligere redegjort for betydningen av de ulike reaksjonene (2).
Tabell 2 Statens helsetilsyns reaksjoner mot helsepersonell i klage- og tilsynssaker i 1999 (1)
Reaksjon
|
Mot alle grupper
|
Herav mot leger
|
Individkritikk
|
39
|
28
|
Tilrettevisning
|
33
|
31
|
Advarsel
|
40
|
26
|
Tap av forskrivningsrett
|
4
|
Ikke oppgitt
|
Tap av godkjenning
|
21
|
6
|
Politianmeldelser
|
7
|
Ikke oppgitt
|
Systemkritikk rettet til direktør/rådmann
|
12
|
–
|
Systemkritikk rettet til faglig leder
|
10
|
–
|