Akuttmedisin

Boken er en videreutvikling av et kompendium i akuttmedisin for vakthavende leger ved Medisinsk avdeling på Akademiska Sjukhuset i Uppsala. Dette er også bokens primære målgruppe: vaktleger i utdanningsstilling ved medisinske avdelinger. I Sverige tilser disse leger også pasienter i et akuttmottak (tilsvarende våre legevakter), som ofte ikke legges inn på sykehuset, og det bærer boken preg av.

Boken er innbundet i mykt plastomslag, og som sådan velegnet å ha med seg i akuttsituasjoner. Størrelsen er dessverre litt for stor til at den går ned i alle frakkelommer, og jeg skulle gjerne sett den mindre. Slike bøker har best nytte i de aktuelle situasjoner, noe som tilsier at den bør bæres med. Med en litt strammere redigering (det er for mye luft i teksten) burde ikke boken av den grunn bli større i antall sider.

Boken har fire hovedkapitler med en rekke underkapitler som er alfabetisk organisert: Symptom (fra allergi til svimmelhet), Diagnoser (fra abstinens til trombocytopeni), Intoksikasjoner og Medisinsk intensivbehandling. Diagnosekapitlet er bokens største med 54 akuttmedisinske diagnoser fordelt på 90 sider. Hjertediagnoser gis størst plass, hvor bare arytmiene alene beskrives på 17 sider mens akutt astmaanfall omtales på én side. Status asthmaticus kan jeg ikke finne omtalt i det hele tatt.

Kapitlet om medisinsk intensivbehandling er overfladisk behandlet (på 17 sider) og jeg kan ikke se hvilken nytte dette kapittel har i denne boken. Der det er relevant, kan metodene (f.eks. CPAP) behandles under relevante sykdommer i diagnosekapitlet. Også ernæring har funnet en plass her, noe som ikke rimer med bokens tittel: akuttmedisin. Et kapittel med overskrift Vasoaktive legemidler inneholder for det meste antiarytmika – en medikamentgruppe vi i Norge vanligvis ikke kaller vasoaktive medikament. De fleste medikament angis i tillegg som svenske preparatnavn, noe som ikke alltid stemmer overens med de norske.

Boken faller etter min mening mellom for mange stoler og blir derfor ikke spesielt god. Den fungerer sikkert godt som et kompendium lokalt, og kanskje også på andre svenske sykehus, men fyller ikke noe stort behov hos oss. Det finnes bedre alternativ både for de som vesentlig behandler pasienter i en akutt poliklinikk (legevaktsammenheng) og de som vesentlig behandler pasienter som allerede befinner seg på sykehus. Gode lokale metodebøker er som regel det beste, noe blant annet Medisinsk avdeling på Haukeland Sykehus har tatt konsekvensen av.