Å arbeide for få ned andelen som røyker blant ungdom må ha høy prioritet om man ønsker å forhindre fremtidig tobakksbruk i befolkningen som helhet. Det er fordi det store flertallet av røykere begynner som tenåringer, nesten alle før de er 20 år (1). Når vanen er etablert, er den meget vanskelig å bryte (2).
Sosial- og helsedepartementet har i Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999 – 2003: Røykfrihet – en rettighet (3) fremsatt ”røykfrie skoler” som et eget satsingsområde. Det vises til at man gjennom å forby røyking i skolenes utemiljø og samtidig tilby undervisning om røyking og hjelp til røykeslutt oppnår å gi entydige signaler om røykfrihet som norm til barn og unge. Et annet hovedsatsingsområde i planen er ”rollemodeller”, der de voksnes ansvar som formidlere av normen om røykfrihet vektlegges. Strategiplanen fremhever at normer formidles både gjennom ord og handling, og at det derfor er viktig å bevisstgjøre foreldre, lærere og andre som arbeider med barn og unge om deres ansvar som rollemodeller i forhold til røyking. I strategiplanen settes det frem en målsetting om å gjøre alle uteområder på skolene røykfrie. Skolene oppfordres til å bruke sin styringsrett og eierrådighet til å vedta røykeforbud utendørs i tillegg til forbudet mot røyking innendørs, som praktiseres nå. Sosial- og helsedepartementet vil vurdere innføring av totalforbud i lov og forskrift.
Blant ungdom mellom 16 og 19 år i Norge røyker (1998) 44 % daglig (24 %) eller av og til (20 %). Prevalens dagligrøykere har holdt seg på samme nivå de siste årene, mens andelen som røyker av og til har vært stigende (4). Prosjekt 16 – 19, utgått av Statens tobakksskaderåd og Den Norske Kreftforening, utvikler nå en rekke tiltak rettet mot aldersgruppen 16 – 19 år (5). Prosjektet skal tilby et undervisningsopplegg om røykfrihet for videregående skole, og det arbeides med tilbud om hjelp til røykeslutt, blant annet gjennom skolehelsetjenesten. I den helhetlige satsingen inngår også kampanjer i massemediene, og politisk arbeid for å redusere det ulovlige salget av tobakk til mindreårige (6, 7).
Evalueringer av undervisningsopplegg om røyking viser at disse har bedre effekt når de kombineres med massemediekampanjer (8, 9) og restriksjoner på adgangen til å røyke på offentlig sted (10). Gjennom Prosjekt 16 – 19 ønsket man derfor å belyse hvilke typer restriksjoner på røyking som praktiseres på skolene, i hvor stor grad det forekommer at elever og lærere røyker på skolens område, hvorvidt skolene har satt av tid til opplysningstiltak om røyking og/eller laget egen handlingsplan mot røyking og i hvilken grad skolene er interessert i å gjennomføre tiltak for å forebygge røyking blant elevene.
Materiale og metode
Opplysningene ble innhentet per telefon i en undersøkelse utført av markedsanalysebyrået 4 Fakta på oppdrag fra Prosjekt 16 – 19. Populasjon for undersøkelsen var alle videregående skoler i Norge, unntatt 44 spesialskoler og skoler med kun voksenopplæring. Totalt 487 skoler ble forsøkt oppringt inntil fem ganger i desember 1998. I alt ble det gjennomført 432 intervjuer med faste spørsmål og faste svaralternativer. Responsraten var 90 %. Rektor eller rådgiver svarte på vegne av skolen. Resultatene som rapporteres er utledet fra følgende hovedspørsmål:
–”Har lærerne/elevene lov til å røyke på skolens område?”
–”Hvor ofte ser/kjenner du til at lærere/elever røyker på følgende steder (inngangsparti, utendørs på skolens område, utendørs utenfor skolens område, på toaletter, i ganger/korridorer) i skoletiden?”
–”Hvor ofte ser du elever og lærere røyke sammen på skolen eller lærestedet ditt?”
I tillegg til hovedspørsmålene ble det også innhentet informasjon om handlingsplan og opplysningstiltak om røyking på skolen, geografisk tilhørighet, antall elever, antall lærere og antall klasser.
Resultater
Ved 90 % av skolene er det tillatt for elever å røyke på skolens område. 88 % tillater elever å røyke på spesielle steder utendørs på skolen område, 3 % tillater elevene å røyke i rom innendørs eller har andre spesialordninger, mens 9 % forbyr røyking totalt. For lærerne tillater 84 % av skolene røyking på spesielle områder utendørs, 5 % tillater røyking inne eller har andre ordninger, mens 11 % av skolene forbyr lærere å røyke på skolen (tab 1).
|
Røyking er tillatt
|
For lærere
|
For elever
|
|
Utendørs på skolens område
|
84
|
88
|
|
I spesielle områder/rom inne
|
1
|
2
|
|
Ingen steder på skolens område
|
11
|
9
|
|
Andre ordninger
|
4
|
1
|
74 % av rektorene/rådgiverne rapporterer at de ”hver dag” observerer lærere som røyker utendørs på skolens område. 92 % oppgir at de daglig ser elever røyke på skolens uteområder. Ved 35 % av norske videregående skoler sier rektor/rådgiver at elever og lærere røyker sammen hver dag (tab 2). Ved like mange skoler skjer dette ”av og til”, mens det på 30 % av skolene ”aldri” skjer at elever og lærere røyker sammen på skolen (ikke i tabellen). Det er en tendens til at elever og lærere sjeldnere røyker sammen ved skoler hvor man har opplysningstiltak om eller handlingsplan mot røyking. 22 % av rektorene rapporterer at de daglig ser lærere som røyker ved skolens innganger, og 48 % at de ser elever gjøre det samme.
|
|
|
|
|
|
|
Lærere røyker på uteområdet
|
74
|
69
|
76
|
71
|
78
|
|
Lærere røyker ved inngangsparti
|
22
|
11
|
25
|
17
|
26
|
|
Elever og lærere røyker sammen
|
35
|
29
|
37
|
32
|
39
|
|
Elever røyker ved inngangsparti
|
48
|
40
|
50
|
46
|
49
|
|
Elever røyker på uteområdet
|
92
|
87
|
93
|
92
|
91
|
Ved 20 % av skolene er det utarbeidet en egen handlingsplan mot røyking. Dette er en plan med fastlagte mål og tiltak for å redusere røyking blant elever og lærere. Et sentralt element i planen er strategier for restriksjoner på røyking på skolens uteområde. 48 % av norske videregående skoler har satt av tid i tillegg til den obligatoriske undervisningen til opplysningstiltak om røyking. Dette kan f.eks. være temadager, foredrag eller undervisning i klassen om røyking. Blant skolene som har en egen handlingsplan mot røyking har 78 % satt av ekstra tid til opplysningstiltak, mens 41 % av skolene som ikke har handlingsplan har gjort det samme. Ved 73 % av landets videregående skoler er man svært eller noe interessert i å delta i gjennomføringen av et undervisningsopplegg om tobakk, og interessen er størst ved de skolene som allerede har tiltak og handlingsplan mot røyking. Over 70 % av skolene er interessert i å tilby ulike former for røykeslutt gjennom skolehelsetjenesten, og igjen er interessen er størst blant skoler som allerede har eksisterende tiltak og handlingsplan mot røyking (tab 3).
|
Tiltak
|
|
Skoler med handlingsplan (n = 86) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Har innført handlingsplan
|
20
|
–
|
–
|
32
|
9
|
|
Har innført opplysningstiltak
|
48
|
78
|
41
|
–
|
–
|
|
Ønsker mer undervisning om røyking
|
73
|
78
|
73
|
79
|
68
|
|
Interessert i nye tiltak for røykeslutt
|
72
|
87
|
69
|
79
|
64
|
Skolestørrelse bidrog i liten grad til å forklare variasjoner i resultatene. Det er fylkesvise forskjeller i graden av restriksjoner på røyking i videregående skole. Mens 39 % og 31 % av skolene i henholdsvis Hordaland og Oslo forbyr lærerne å røyke noe sted på skolens område, er det i en tredel av Norges fylker ikke noen skoler med et slikt regelverk. De fleste skolene i alle fylker tillater elevene å røyke på bestemte områder utendørs. Andelen skoler hvor elever og lærere daglig røyker sammen varierer fra 7 % i Sogn og Fjordane til 67 % i Østfold. Landsgjennomsnittet er 35 % (tab 4).
|
Røyking tillatt utendørs på skolens område for lærere
|
Forbud mot røyking på skolens område for lærere
|
Elever og lærere røyker daglig sammen
|
Røyking tillatt utendørs på skolens område for elever
|
Forbud mot røyking på skolens område for elever
|
Antall
|
|
Totalt
|
84
|
11
|
35
|
88
|
9
|
432
|
|
Østfold
|
75
|
25
|
67
|
83
|
8
|
12
|
|
Akershus
|
89
|
11
|
61
|
93
|
7
|
28
|
|
Oslo
|
38
|
31
|
38
|
54
|
31
|
13
|
|
Hedmark
|
95
|
5
|
47
|
100
|
0
|
19
|
|
Oppland
|
91
|
0
|
41
|
100
|
0
|
22
|
|
Buskerud
|
78
|
13
|
43
|
83
|
13
|
23
|
|
Vestfold
|
100
|
0
|
50
|
100
|
0
|
29
|
|
Telemark
|
100
|
0
|
18
|
100
|
0
|
17
|
|
Aust-Agder
|
69
|
13
|
25
|
75
|
13
|
16
|
|
Vest-Agder
|
82
|
12
|
24
|
84
|
12
|
17
|
|
Rogaland
|
90
|
6
|
32
|
90
|
6
|
31
|
|
Hordaland
|
59
|
39
|
30
|
69
|
30
|
54
|
|
Sogn og Fjordane
|
86
|
0
|
7
|
93
|
0
|
14
|
|
Møre og Romsdal
|
97
|
3
|
30
|
97
|
3
|
33
|
|
Sør-Trøndelag
|
83
|
10
|
30
|
83
|
10
|
30
|
|
Nord-Trøndelag
|
93
|
0
|
40
|
100
|
0
|
15
|
|
Nordland
|
100
|
0
|
45
|
97
|
0
|
33
|
|
Troms
|
96
|
4
|
39
|
86
|
4
|
23
|
|
Finnmark
|
67
|
8
|
25
|
67
|
25
|
12
|
Diskusjon
Skolen kan spille en viktig rolle som normsender for røykfrihet – direkte gjennom undervisning og lærernes formidling av holdninger, indirekte gjennom de signaler som skolens regelverk gir. I grunnskolen praktiseres et forbud mot røyking som gjelder både elever, lærere og besøkende til skolen (11). Dette bidrar til å skape en atmosfære der røykfrihet er norm.
En rekke studier gjort i videregående skoler viser at skolens bestemmelser om røyking både har sammenheng med antall røykere på skolen og sigarettforbruk per røyker (12 – 14). En sammenliknende studie i England viste eksempelvis at andel røykere på skoler med røykeforbud var 20 % blant elever over 16 år og 16 % blant lærere. På skoler uten tilsvarende regelverk røykte henholdsvis 32 % av elevene og 34 % av lærerne. Undersøkelsen viste dessuten at elevene på skoler med røykeforbud ikke kompenserte med økt forbruk etter skoletid (15). Tilsvarende resultater er funnet blant sysselsatte i forbindelse med innføring av restriksjoner på røyking på arbeidsplasser (16, 17).
Undersøkelsen viser at skoler med handlingsplan mot tobakk har færre lærere og elever som røyker på skolen og i større grad har satt av ekstra undervisningstid til opplysningstiltak om røyking. For å avgjøre om det er innføring av handlingsplan som er årsak til lite røyking blant lærere eller om årsaksretningen er omvendt, trenger vi en undersøkelse med en diakron design. At også elevene i noe mindre grad røyker på skoler med handlingsplan, kan tolkes i retning av at det er handlingsplaner som produserer de ovennevnte resultatene.
Med dagens regelverk er det opp til den enkelte skole hvordan de vil forholde seg til undervisning om og restriksjoner på røyking. Dette resulterer i svært ulik praksis. Et sterkere påbud fra skolemyndighetene enn en oppfordring – som det strategiplanen nå gir – kan være et virkemiddel for å jevne ut ulikhetene.
En undersøkelse gjennomført for Prosjekt 16 – 19 viser at hele 53 % av norsk ungdom mellom 16 og 19 år kunne tenke seg at deres skole var røykfri innen år 2000 (18). 94 % av alle 16-åringer i Norge går på videregående skole, 83 % av alle 18-åringer (19). Skolen er en arena hvor man fortsatt kan nå ungdom i slutten av tenårene med informasjon om røyking. Når elevene tillates å røyke på skolen og ofte røyker sammen med undervisningspersonellet, styrker dette forestillingen om røyking som en normalisert og sosialt akseptert atferd. Holdningsskapende arbeid overfor ungdom vil bli mer effektivt hvis det kan utføres sammen med et universelt regelverk som er konsistent med budskapet i undervisningen om tobakk (20, 21).
Det er imidlertid observert enkelte utilsiktede utfall av tiltak som har hatt til hensikt å denormalisere røyking. I subgrupper av ungdom som fra før kjennetegnes av en helsenegativ kultur, f.eks. black metal-rockere – har negativ informasjon om tobakk ført til at tobakkspakken oppvurderes som en sosial markør og faktor for identifikasjon (22). Trolig vil det heller ikke være problemfritt å innføre røykeforbud på skolene. En kanadisk undersøkelse viste at skolene rapporterte om vanskeligheter med å håndheve et slikt regelverk. Til dels hadde forbudet resultert i at røykingen bare hadde flyttet over til et annet sted. Dette var ofte fortauer eller trafikkerte gater, og innebar i noen tilfeller fare for ulykker. I tillegg hadde skolene mottatt naboklager. Mindre enn 29 % mente likevel at forbudet hadde skapt problemer for skolen (23).
I Norge oppgir 20 % av røykerne i aldersgruppen 16 – 19 år at de seriøst vurderer å slutte innen 30 dager, ytterligere 30 % vurderer seriøst å slutte innen seks måneder (18). Et forbud mot røyking på skolen kan derfor resultere i at personer som allerede er i en forberedelsesfase i forhold til det å slutte, kan bli mer motivert til å ta den endelige beslutningen (14, 24).
Konklusjon
I dag praktiserer under 10 % av de videregående skolene i Norge et forbud mot røyking på skolens uteområder. Erfaringene fra andre land gir grunn til å anbefale at strengere restriksjoner på røyking på skoleområdene bør inkluderes i en strategi for å redusere omfanget av røyking blant ungdom i Norge. Ved de videregående skolene rundt om i landet er det i dag svært ulik praksis når det gjelder restriksjoner på røyking. Et enhetlig regelverk vil kunne virke til å utjevne disse ulikhetene. Det er imidlertid viktig at et eventuelt forbud ikke bør være et enkeltstående tiltak, men at den videregående skolen også må tilbys et anvendbart og faglig solid opplegg for undervisning om røyking, inkludert tilbud om hjelp til røykeslutt for både elever og lærere.
