Fylkeslegen hadde ikke funnet grunnlag for å vurdere de to første klagene om legens avvisende og uhøflige opptreden fordi påstandene fra klagerne stod mot påstandene fra legen. Den tredje klagen som var kommet inn, gjaldt en mor og hennes to tvillinger som hadde oppsøkt legevakten, der legen ifølge klageren hadde opptrådt bryskt og uhøflig og regelrett kastet dem på dør. Fylkeslegen fant da grunnlag for å gi legen uformell kritikk for å ha unnlatt å yte kyndig og omsorgsfull hjelp.
Det var også innkommet klager fra en sykepleier, fra en sykehusavdeling, fra pasienter om avslag på å skrive legeattester, fra hjemmesykepleietjenesten, fra sykepleier på legevaktsentral og fra en sykehusdirektør. Fylkeslegen hadde ikke mottatt kommentarer fra legen vedrørende disse klagene. Ytterligere to saker gjaldt klage fra en mor til femårig gutt (hun klaget på legens oppførsel under en legevaktkonsultasjon og senere krenkende beskyldninger i brev) og klage på ufin opptreden ved behandling av pasient med kuttskade.
Helsetilsynet vurderte om legens opptreden og behandling var uforsvarlig, dvs. brudd på legeloven § 25, 1. ledd om forsvarlighet, om legen hadde overholdt plikten til å yte pasienter ”kyndig og omsorgsfull hjelp”, slik legeloven § 25, 2. ledd krever, og om legen på annen måte hadde opptrådt ”ukorrekt eller i strid med god legeskikk” (legeloven § 52) (1). Helsetilsynet vurderte også om legen hadde overholdt sin plikt til å samarbeide med tilsynsmyndighetene (legeloven § 24) (1).
Legen hadde i brevs form innrømmet og sterkt beklaget sin opptreden i tre av enkeltsakene, som han forklarte med travle vakter og at han hadde tatt på seg for mange slike. Helsetilsynet så positivt på legens vilje til å rette opp den uheldige retning han på den måten var kommet inn i.
Helsetilsynet fant imidlertid at legen ikke hadde opptrådt i samsvar med god legeskikk og at han hadde unnlatt å yte omsorgsfull hjelp i flere av de aktuelle enkeltsakene. Det følger implisitt av legeloven at legen har et ansvar for å skape et godt samarbeidsklima mellom lege og pasient og at legen plikter å opptre på en måte som vekker tillit. Helsetilsynet fant at legen ikke hadde oppfylt denne plikten i flere av sakene.
Helsetilsynet så alvorlig på at legen hadde unnlatt å gi opplysninger som tilsynsmyndighetene hadde bedt om, noe som medfører en belastning både for klagere og for tilsynsmyndigheten.
I medhold av legeloven § 52 (om tilrettevisning og advarsel) (1) ble legen tildelt en tilrettevisning for disse forholdene. Helsetilsynet bemerket at man forventet at legen innrettet seg i samsvar med dette i sin videre virksomhet.
