Dekanus Stein A. Evensen mener at Det medisinske fakultet aldri har vært i en vanskeligere situasjon. Budsjettene kuttes årlig, flere instituttgrupper går med store underskudd, ikke-konkurransedyktige lønninger fører til rekrutteringssvikt til forskning og professorstillinger. – Snart er det umulig å skjerme studentene lenger. Vi har hørt det før. Noen roper ulv, men ved nærmere ettersyn viser det seg at det bare dreier seg om en godlynt schæfer. Nå har vi imidlertid et bestemt inntrykk av at det er alvor, sier Evensen.
Havrelefse og strieskjorte
Rektor Kaare Norum har problemer med å svelge ordet krise. Han vil heller kalle det vanskeligheter, men innrømmer at det kan være grunn til pessimisme. Ifølge dekanus Evensens overslag mangler fakultetet minst 50 millioner kroner. God forskning blir dyrere. I dag går omkring 80 % av budsjettene til faste lønnskostnader, og det blir lite igjen til drift. Fakultetet er blitt pålagt stadig utvidede ansvarsområder uten at overføringene har økt tilsvarende. Antall medisinstudenter har økt med 27 %. I tillegg kommer videreutdanning av leger, veiledning av doktorgradsstipendiater, opprettelse av universitetsstillinger ved Sentralsykehuset i Akershus, en ny ernæringslinje, sykepleie og helseadministrasjon.
Mange er oppgitt over stillinger som blir stående ubesatt fordi det ikke finnes penger. I løpet av de neste ti årene har 35 % av professorene ved Det medisinske fakultet i Oslo nådd pensjonsalderen. Mange er bekymret for at det ikke vil finnes kompetente fagfolk som kan ta over etter dem, dersom den økonomiske situasjonen ikke snart bedres.
Doktorskolen
Selv om fakultetet hevder at de har skjermet undervisningen, har heller ikke studentene gått fri. De to siste kullene på gammel studieordning må betale 5 000 kroner i egenandel for å få samme mulighet til utenlandsutplassering i allmenn- og samfunnsmedisin som tidligere kull har hatt. Antall lektorstillinger er redusert ved universitetssykehusene, undervisning som tidligere har vært obligatorisk, gjøres frivillig fordi fakultetet mangler kapasitet til å gi det samme tilbudet til alle, smågruppene vokser til storgrupper og lesesalsplasser tas til kontorer.
Det blir av mange antydet at merkostnader i forbindelse med overgang til ny studiemodell har vært en viktig og alvorlig grunn til krisen. Dekanus Stein Evensen vedgår at det finnes områder der økonomistyringen kunne vært og skal bli bedre, men avviste likevel tanken. – Krisen kan verken forklares eller løses ved omorganisering og omdisponering internt på fakultetet. Det må nye penger inn i systemet, mener Evensen.
Nøkkelhull i tunnelen
Lyspunktet er at ingen, tross alt, synes å ha gitt opp. Hvor pengene skal hentes fra, er foreløpig uklart. Staten, universitetet, forskningsrådet, næringslivet, andre eksterne kilder og i nødsfall studieavgift på 50 000 kroner er forslag som blir nevnt. Det mest konkrete tiltaket hittil er kommet fra studentene på kull vår 1998. Kullet arrangerte kronerulling til inntekt for fakultetet og leverte nylig en stor haug av mynter på dekanus Evensens kontor.
