Et utvalg ledet av Per Roland har skrevet en utredning: Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende (1). Jeg synes utredningen er viktig, klar og meget god. Min eneste innvending er at jeg synes ordet livshjelp er både uheldig, uforståelig og faktisk misvisende når det dreier seg om behandling og omsorg for døende. Jeg forstår at ordet er valgt for å markere et klart standpunkt mot dødshjelp. Jeg deler dette standpunkt, men er uenig i valget av ordet livshjelp.
Jeg har alltid brukt ordet dødspleie for den samlede behandling, pleie og omsorg for døende. Det er direkte oversatt fra det engelske ”care of the dying”, og dødspleien har fire mål: god pallativ behandling som lindrer alle plager, god sykepleie, god menneskelig omsorg for pasient og pårørende, og god sjelelig omsorg for pasient og pårørende. Det er uheldig at ordet dødspleie kan forveksles med dødshjelp, men jeg tror at denne innvendingen etter hvert vil falle bort, hvis ordet dødspleie blir innarbeidet. Jeg foreslår derfor at ordet dødspleie skal erstatte ordet livshjelp.
