Rent økonomisk er fastlegesystemet nokså kjørt i grøften. Det er tydelig at Kommunenes Sentralforbund ikke vil gi penger til reformen. Legene skal selv finansiere den. Vi skal ha ansvar for pasienten 52 uker i året. Selve strukturen lege-pasient skal endres. Man skal senke den følelsesmessige terskel for å søke lege. Legen blir mer en farsfigur som skal ta seg av alle mulige problemer.
Grensesetting vil jo bli svært vanskelig i et slikt system. Er det nå så sikkert at det moderne menneske er tjent med dette? En ting er sikkert, legestanden er i alle fall ikke tjent med denne endring av det allerede skjøre pasient-lege-forholdet. Etter mitt skjønn bør legene uavhengig av det økonomiske aspektet avvise fastlegereformen på et teoretisk grunnlag.
