De norske legene som er med i helseteamet er Sverre Mæhlum, Torbjørn Grøntvedt, Cecilie Piene Schrøder, Odd Arne Daljord og Agnar Tegnander.
Sverre Mæhlum
For femte gang på rad er Sverre Mæhlum ved Norsk idrettsmedisinsk institutt, utpekt som norsk hovedlege i OL. Det én måned lange oppholdet på den sørlige halvkule er vel forberedt. Først og fremst er det viktig at gruppen samarbeider godt.
– Vi har fordelt ansvaret for særforbundene mellom oss. Det er viktig å bli kjent med de utøverne som skal delta. Vi må vite litt om hva slags helseproblemer de har, eventuelt hvilke medikamenter eller kosttilskudd de bruker osv., forteller Mæhlum.
I Sydney er en egen sykehusavdeling satt av til IOC i de ukene som de olympiske leker pågår. Men både utøvere og helseteam har måttet forberede seg på en lokal sykdom, Ross River-feber, en smittsom polyartritt som primært overføres med mygg fra dyr til menneske. Tilstanden finnes bare i Australia, Ny-Guinea og på Stillehavsøyene, der de fleste er immune mot den. Ettersom den er mest utbredt om sommeren og det er tidlig vår i Sydney i september, utgjør ikke viruset noen stor trussel. Utøverne er likevel informert om å være forsiktige ved soloppgang og solnedgang og ved trening nær åpent vann.
Idrettsutøverne får tilbud om vaksine mot hepatitt A og mot influensa. Verdens helseorganisasjon frykter at Sydney-influensaen vil nå Sydney under OL.
Sydney ligger ni timer foran oss, og for å rekke å akklimatisere seg, må troppen reise til Australia allerede to uker før lekene begynner.
– I kampen om medaljer følger doping i kjølvannet. Diskuterer dere det med utøverne?
– Vi diskuterer alltid doping. Kosttilskudd er skummelt, fordi det ikke alltid står på pakken hva det inneholder. Det er også viktig å være nøye med hva man blir tilbudt av andre. Men våre toppidrettsutøvere er så gode på dette at jeg ikke forventer problemer, svarer Mæhlum.
Mens fysioterapeutene ofte har nok å henge fingrene i under et OL, er det ikke store medisinske utfordringer som venter legene i helseteamet.
– For legene er det beredskapsvakt. Vi skal være til stede og støtte utøverne. Det er mye psykologi i dette, sier Mæhlum.
– Men vi må være forberedt på at det kan skje store katastrofer, som bomben under OL i Atlanta for eksempel. Vi må også være forberedt på å takle alle typer skader. Vi har tross alt med to kollisjonsidretter: fotball og håndball, sier Mæhlum.
