En arbeidsgruppe ble nedsatt og etter iherdig innsats for å skaffe sponsormidler, forelesere og kursholdere var konferansen et faktum. Alle studenter med midlertidig lisens i Trondheim, Oslo og Bergen fikk invitasjon. Deltakerne kunne melde seg på ett av fire kurs: generell indremedisin, generell kirurgi, ortopedi eller hjerte- og karsykdommer og EKG. Responsen lot ikke vente på seg. De planlagte 100 plassene ble fort utvidet til over 200. Hver deltaker betalte 650 kroner, som dekket kurs, transport med buss fra studiestedet samt full kost og losji på Geilo fra fredag til søndag. Prisen var svært gunstig og bare mulig takket være støtte fra legemiddelindustrien.
Økonomisk støtte
Caroline Schmitt legger gips på Reidulf Stray-Pedersen på legestudentkonferansen på Geilo. Foto T. Thorsen
Det har i lang tid vært relativt lite å hente fra den kanten til studentstøttende tiltak. Frykten for å bli forbundet med prosjekter uten faglig tilsnitt og etterfølgende eksponering i mediene kan ha ført til at mange søknader om økonomisk støtte er blitt avslått. Da arbeidsgruppen søkte firmaene om støtte, la man sterkt vekt på at det dreide seg om en faglig samling med tett program, og at det ikke var et skalkeskjul for sosiale aktiviteter. Responsen fra industrien var overraskende positiv, og alle vi kontaktet trådte til og gjorde konferansen mulig.
Forelesere ble rekruttert hovedsakelig fra universitetsmiljøet i Oslo. Disse var stipendiater og assistentleger som studentene hadde gode erfaringer med fra studietiden. Enkelte høyt anbefalte eksterne undervisere var også trukket inn. Det var lagt opp til undervisning i smågrupper fra morgenen av. Deltakerne ble delt inn etter hva slags kurs man hadde meldt seg på. Deretter var det fellesforelesninger, hvor blant annet temaer som diabetes, astma/KOLS og hodepineproblematikk ble tatt opp. Etter lunsj og utover ettermiddagen var man tilbake i smågruppene.
Noe å bygge på
Evalueringen har vist at enkelte deltakere ønsker eget kurs for de som har avsluttende eksamen nær forestående, hvor man legger vekt på drilling i selve eksamenssituasjonen. Dessuten hadde det vært ønskelig med informasjon om hva slags temaer man med fordel kunne repetere på forhånd. Andre igjen synes nok det var litt for lite tid til sosiale aktiviteter og til å stifte nye bekjentskaper.
Konklusjonen er helt klart at legestudentkonferansen er noe å bygge videre på. Alle de fire som satt i arbeidsgruppen har lyst til å arbeide med neste års konferanse. Det er å håpe at årets støttespillere også i fremtiden kan avse midler til et slikt arrangement.
