– Distriktene og fastlønte leger kom nok en gang dårlig ut, konstaterer Gunnar Engan, leder av Sogn og Fjordane. Engan er ikke alene om sin misnøye. Flere fylkesavdelingsledere uttrykker ergrelse, spesielt over den nye legevaktavtalen.
– Forhandlingsutvalget og sentralstyret la listen veldig høyt når de før avtalen var i boks anbefalte oss ikke å akseptere timelønn på under 800 kroner, sier Svein Solli, leder i Telemark lægeforening. – Når resultatet da i verste fall er en timelønn på 255 kroner, kan vi ikke være fornøyd.
Svein Solli
Distriktene taper
Gunnar Engan forteller at det flere steder i Sogn og Fjordane planlegges ny legevaktorganisering, men at flere allmennleger er frustrerte over resultatet av legevaktforhandlingene.
– Legene er spesielt misfornøyd med at kompensasjonen for å ta seg fri etter vakt ble så lav. Her i distriktet må mange leger kjøre i inntil to timer for å komme til sentrale vaktsentraler. Vaktbelastningen er derfor høy, og behovet for fri dagen etter er derfor stor, sier Engan.
Gunnar Engan
Han mener at det de siste årene har vært en utvikling der fastlønte leger i distriktene kommer dårlig ut i lønnsforhandlinger sammenliknet med privatpraktiserende allmennleger. Resultatet i særavtalen for kommuneleger var magert i forhold til resultatet av normaltarifforhandlingene, påpeker Engan.
– Fastlønte leger er blitt en svak gruppe, også i Legeforeningen, mener han. Det eneste lyspunktet Engan finner i særavtalen for kommuneleger er at satsene i vaktklasse I ble hevet med 25 %.
Margrethe Kjølseth, leder av Hedmark lægeforening, er fornøyd med at man har fått til en legevaktavtale som kan gjøre vaktbelastningen noe lavere. Hun er opptatt av at man skal få til avtaler som gjør det lettere å rekruttere yngre og kvinner inn i legeyrket. Men Kjølseth rapporterer om at det også i Hedmark er stor misnøye med avlønningen og at den lave kompensasjonen for å ta seg fri dagen etter vakt er svært lite familievennlig.
Margrethe Kjølseth
Fornøyd med normaltariffen
Svein Solli sier at legene han har vært i kontakt med er fornøyd med den nye normaltariffen, og at driftstilskuddet ble økt med det som for han innebærer 4,2 %.
– Men vi registrerer at lønnsveksten er større blant hjelpepersonalet på legekontoret, og at dette innebærer økte utgifter for oss, påpeker Solli.
Greit sentralt oppgjør
Det sentrale oppgjøret resulterte i at alle lønnstrinn i stat og kommune økes med 5 000 kroner. I justeringsoppgjøret ble det klart blant annet at overleger får et ekstra lønnstrinn og stipendiater to lønnstrinn.
– 5 000 kroner er ikke så mye å rope hurra for, derfor ser jeg frem til de lokale forhandlingene, sier Margrethe Kjølseth. Hun mener disse blir en kjempeutfordring for de tillitsvalgte, og håper også hvert enkelt medlem vil være aktive og påvirke lokalt.
– I de sentrale justeringene er det tatt mer hensyn til utdanningsgruppene enn det som har vært praksis tidligere, og dermed er våre forventninger delvis innfridd, sier forhandlingsleder i Akademikerne Stat, Rolf Jacobsen, om justeringsoppgjøret.