Valdemar Grill og medarbeidere publiserte en oversiktlig og god artikkel om nye diagnostiske kriterier for diabetes mellitus i Tidsskriftet nr. 16/2000 (1). Det synes imidlertid som om en feil har sneket seg inn i tabell og tekst.
Ifølge WHO-rapporten fra 1999 (2) og en oversiktsartikkel av Groop (3) er laveste verdi for diagnose av diabetes mellitus i kapillært fullblod fastende glukose ≥ 6,1 mmol/l, og ikke> 6,1 mmol/l som anført i tabell 1 i artikkelen. Fra førstnevnte publikasjon (2) siteres: ”For whole blood the proposed new level is 6.1 mmol/l and above, from the former 6.7 mmol/l.”
Likeledes synes forfatternes kriterier for ”impaired fasting glycaemia”> 6,1 og< 7,0 mmol/l i venøst plasma og> 5,6 og< 6,1 mmol/l i kapillært fullblod å være unøyaktige. De korrekte kriteriene for ”impaired fasting glycaemia” er så vidt jeg kan tolke referansene (2, 3) fastende venøst plasmaglukose ≥ 6,1 og< 7,0 mmol/l, og for kapillært fullblod ≥ 5,6 og< 6,1 mmol/l.
I teksten har man også anført at fastende plasmaglukose høyere enn 6,1 mmol/l, men lavere enn 7,0 mmol/l er foreslåtte kriterier for ikke-diabetisk fastehyperglykemi. Det vil vel være mer presist å hevde at fastende plasmaglukose høyere eller lik 6,1 mmol/l, men lavere enn 7,0 mmol/l er forenlig med ikke-diabetisk fastehyperglykemi.
