Sosial- og helsedepartementet oppnevnte allerede i 1998 en styringsgruppe for jubileet. Nå begynner man å ane konturene av jubileumsmarkeringen.
– Hvorfor i 2003?
– Dette er det mest naturlige utgangspunkt for et jubileum, andre hendelser kunne vært valgt, men utnevnelsen av Norges første offentlige lege er beviselig og helt konkret, sier Svein Hindal, en av initiativtakerne til markeringen og leder for jubileets styringsgruppe. I 1603 ble den første offentlige lege i Norge utnevnt av kong Christian IV. Villads Nielsen Adamsen tiltrådte som stadsmedicus i Bergen samme år (1). Det hadde vært universitetsutdannede leger i Norge tidligere, bl.a. den samme Adamsen, men ingen hadde vært offentlig utnevnt.
Allerede i 2002 utkommer et medisinsk-historisk tobindsverk som dekker perioden 1600–2000. Det er i ferd med å bli skrevet av tre historikere (2). Oppfatningen er at norsk medisinalhistorie har vært viet liten plass i historieskrivingen i forhold til dens betydning. Verket blir derfor basis for læremateriellet som skal tas i bruk på alle skolenivåer i jubileumsåret. Folkebibliotekene skal også stimuleres til å bidra til å øke kunnskapen og forståelsen for verdien av forebyggende helsearbeid og det offentlige helsevesen.
Hindal vektlegger at det er det offentlige legevesen og helsevesen som skal markeres. Den medisinske utvikling i sykehus kommer i periferien i denne omgang. I hvert fylke skal det opprettes jubileumskomiteer, der fylkeslegen og utdanningsdirektøren vil være sentrale instanser. Det er ønskelig å stimulere til økt lokalhistorisk interesse for medisin og folkehelsearbeid.
I mai 2003 håper man også å kunne åpne nasjonalt medisinsk museum/dokumentasjonssenter i det gamle rikshospitalet med inngang fra Nordahl Bruns gate i Oslo (3). En måned senere skal det arrangeres en faglig jubileumskonferanse med samfunnsmedisinsk preg i Bergen, mens det i september 2003 skal være en internasjonal medisinsk-historisk konferanse i Oslo.
