Da Verdens helseorganisasjon reviderte retningslinjene for blodtrykksbehandling i februar 1999, førte dette til et protestbrev fra 888 leger, forskere og farmasøyter over hele verden (1). Det ble antydet at anbefalingene i retningslinjene kunne ha sammenheng med påvirkning fra internasjonale farmasøytiske firmaer (2), selv om organisasjonens samarbeidspartner var International Society of Hypertension. Protestbrevet medførte at Verdens helseorganisasjon allerede annonserer en revisjon av retningslinjene innen utgangen av 2000, der samfunnsmedisinske konsekvenser også skal tas i betraktning før man bestemmer seg for hva man skal anbefale.
Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) tok initiativ overfor The World Organization of National Colleges, Academies and Academic Associations of General Practitioners/Family Physicians (WONCA) for å få organisasjonen til å komme med i arbeidet med revisjonen av retningslinjene til Verdens helseorganisasjon. Man mener at verdens allmennleger trolig vil bli overbelastet med å behandle og følge opp pasienter med forhøyet risiko hvis dagens retningslinjer følges, og at dette vil gå utover de som alt er blitt syke. Helsevesenets ansvar for å avdekke risiko for sykdom, de negative følger av risikotankegang, kostnad-nytte-analyser og pasientens autonomi er andre vesentlige momenter som NSAM mener må inkorporeres i arbeidet med de nye retningslinjene.
Rådsmøtet i WONCA Europe i Wien i juli vedtok det norske forslaget, som også har fått støtte fra eksekutivkomiteen i organisasjonen. NSAM fikk ansvaret for å lede det videre arbeidet og ha kontakt med Verdens helseorganisasjon. Irene Hetlevik skal lede arbeidet på vegne av NSAM, og har alt vært i møte i Genève. Det er første gang den verdensomspennende allmennlegeorganisasjonen går aktivt inn for å påvirke Verdens helseorganisasjons arbeid med retningslinjer i forhold til et praktisk klinisk problem.
