Når tenkte du sist på at kommentarer som ”har du slanket deg?” eller ”det kunne vært verre” kan bli oppfattet sårende av mottakerne? Eller når tenkte du sist på at omsorgsmottakeren kanskje ikke er så takknemlig for den omsorgen som gis, men snarere føler en ufrihet eller nedverdigelse ved hele situasjonen? Det er slike, og mange andre, hverdagsetiske problemstillinger forfatteren Moa Myklebust tar opp i boken Det var ikke vondt ment. Hun retter oppmerksomheten mot etikk i hverdagen, spesielt formidlet gjennom hvordan vi kommuniserer.
Dagligdagse munnhell som vi lirer av oss kan virke negativt på mottakeren fordi de har hørt det så mange ganger før. En ”ubetenksom” kommentar er ikke automatisk god nok selv om den ikke var vondt ment. På den annen side kan vel ethvert utsagn i prinsippet oppfattes eller misoppfattes sårende.
En bok som denne, som ikke bare omhandler etikk generelt, men viser at vi omgir oss med etiske problemstillinger i hverdagen, mottas med glede og den er et godt utgangspunkt for videre refleksjoner vedrørende dette temaet.
Boken er ingen vitenskapelig presentasjon og målgruppen er oss alle. Den er skrevet i et relativt lett språk med uttalt bruk av sitater og kommentarer, hvilket til tider kan virke noe rotete. Det humoristiske aspektet kommer bl.a. til uttrykk gjennom Karine Haalands illustrasjoner.
Forfatteren starter med å definere forskjellige etiske begreper som brukes i boken. Dette er nok en nødvendighet for at mange lesere skal få best mulig utbytte av den. For øvrig omhandler boken mange temaer som vi alle kjenner fra vår egen hverdag.
En av bokens største svakheter er imidlertid at den i enkelte kapitler ikke mestrer balansegangen mellom hva som er relevant for den etiske diskusjonen og forfatterens egne meninger.
Boken er absolutt lesverdig, og kanskje spesielt for oss som jobber i yrker hvor mottakerens forståelse av vår kommunikasjon er svært viktig.
Kari Schrøder
Hansen
Akutt mottak
Haukeland Sykehus
