Oversiktlig om nakkeslengskader

Dette er en nyttig bok for alle som er opptatt av nakkeslengskader, for den gir et bilde av dagens forståelse av temaet. Det gis en imponerende og grundig oversikt over litteratur på området. Inndelingen i kapitler er oversiktlig og innholdet er gjort lett tilgjengelig ved å samle studiene i kapitler som diagnose, forløp og prognose, behandling, osv. Kapitlene er korte, kommenterende resymeer på 5 – 10 sider med omfattende referanselister etter hvert. Det er gode tilleggskapitler om bakgrunnskunnskaper. Kapitlet om tilheling av bløtdelsskader gir kunnskap som enhver som behandler pasienter med nakkeslengskader, bør inneha. Anatomikapitlet har oversiktlige illustrasjoner. Her savner jeg en oversikt over samspillet mellom oksipitalnervenes forløp og nakkemuskulaturen, fordi disse ansees som relevante for den cervicogene hodepine man ser i forbindelse med nakkesleng. Det ville også vært nyttig med oversikt over dermatomer i overekstremitetene.

Boken bygger på arbeidet gjort av Quebec Task Force, en ekspertgruppe som fra 1990 gikk gjennom de 10 000 artikler som den gang fantes om nakkeslengskader. Kun 62 studier oppfylte krav til både relevans og vitenskapelig holdbarhet. Det ble ved presentasjonen av dette materialet påpekt at det forelå meget få behandlingsstudier. Likevel laget de en slags konsensusanbefaling for behandling. Dette er også gjort i denne boken. Behandlingskapitlet er derfor det svakeste kapitlet. Forfatterne har valgt å presentere kognitiv behandling spesielt, antakelig fordi slik behandling brukes i dag på kroniske smertepasienter.

Spørreskjemaer som brukes i Sverige (vedlegg), er ikke direkte overførbare til norske forhold. Det er flere spørsmål om bilen enn vi vanligvis tar med. Selv om det er et behov for å standardisere, ville jeg for eksempel valgt et ADL-skjema (activities of daily living) som er brukt i andre norske pasientmaterialer, fremfor det foreslåtte.

Boken anbefales alle som behandler pasienter utsatt for nakkesleng. Den utgjør den bakgrunnskunnskap enhver lege som uttaler seg om dette temaet, bør inneha.