Brev fra ”Vårt femte fakultet” i Tidsskriftet nr. 19/2000 (1) har fått stud.med. Jostein Svindland i Bergen til å reagere på min beskrivelse av situasjonen ved University of Malta, der han først begynte å studere. Han går i rette med meg når det gjelder enkelte formuleringer, og jeg gir ham gjerne medhold i innvendingene. Svindland gir på sin side en god beskrivelse av det som etter min og NTNUs mening er de sterkeste sidene ved studiet, dvs. smågruppeundervisningen, den tette oppfølgingen fra de kliniske lærernes side, det omfattende pasientmaterialet som studentene har tilgang til, og kvalitetssikringen av eksamen med bruk av eksaminator og sensor fra Storbritannia. Mine spissformuleringer om Malta var faktisk ikke tenkt som en negativ faglig kritikk av et studietilbud som vi fortsatt oppfatter som godt nok sett med våre øyne. NTNUs ansvar på Malta er fortsatt det samme selv om det ikke tas opp flere studenter gjennom statens oppkjøpsordning (1).
Derimot var det helt andre forhold som førte til uroen i fjor, i første rekke de norske studentenes forventninger om et komplett engelskspråklig studium uavhengig av at Malta har sitt eget språk. For hvem hadde bruk for å lære seg maltesisk? Meningene om viljen til tilpasning fra universitet og studenter og NTNUs ansvar og mulighet til å megle frem minnelige ordninger eller ”besørge omplasseringer” er fortsatt delte. Det får vi finne oss i. Det er videre både akseptabelt og ønskelig at voksne medisinstudenter selv finner frem til alternative løsninger når et valgt universitet ikke svarer til ønsker, behov og måten å studere medisin på. Tilsvarende har NTNU opplevd andre steder enn på Malta. I parentes er det i den forbindelse et tankekors at mulighetene for utveksling og bytte av studiested innenfor vårt eget land hemmes av en håpløs rigiditet.
Jeg er glad for at Svindland med sitt brev bidrar til en langt mer balansert oppfatning av University of Malta enn det andre hjemvendte maltastudenter muntlig og gjennom brev til Det medisinske fakultet har gitt uttrykk for. Ville vi valgt Malta igjen? Ut fra faglig kvalitet, ja. Men med utgangspunkt i den informasjon som muligens var, og – i hvert fall nå – er tilgjengelig, ville vi trolig fremhevet forhold av ”sideordnet natur” langt bedre i opptaksprosessen. Til orientering vet NTNU nå at 18 studenter fra et stort antall land starter sine medisinstudier på Malta i høst. Blant dem er det tre norske – og jeg ønsker dem gjerne lykke til.
