Antibiotikaresistens er et av de viktigste problemene i dagens medisin globalt sett. Det var derfor kjærkomment da Folkehelsa i 1997 begynte å utgi bladet Resistens, som skulle være en lett tilgjengelig kunnskapskilde for travle leger. Dessverre er det publisert en del artikler som ikke synes å fremme optimal antibiotikabruk. Etter å ha lest den Cochrane-baserte artikkelen Aukar vankomycinbehandling risikoen for seinare VRE-infeksjon? (1), sitter man igjen med en underlig fornemmelse. Svaret er nemlig at vankomycinbehandling ikke fremmer risikoen for senere infeksjon med vankomycinresistente enterokokker. Hva er hensikten med å publisere denne artikkelen? Det skulle være velkjent at økt antibiotikaresistens er et resultat av økt antibiotikabruk, men her ledes man til å tro at det bare er å bruke vankomycin, siden det angivelig ikke gir resistensutvikling.
I en annen Cochrane-basert artikkel, Antibiotikaprofylakse effektivt ved keisersnitt (2), tilrådes det å gi antibiotikaprofylakse ved alle keisersnitt, også ved elektive, noe som er i strid med rutinene her i landet. Artikkelen blir naturlig nok kraftig imøtegått her i Tidsskriftet av to norske gynekologer (3, 4). Det merkverdige er at i siste utgave av Resistens (5) blir angrepene forsvart ved å vise en oversikt over anbefalinger som er gitt norske leger om dette spørsmålet. Ingen av disse tilrår antibiotikabruk ved elektive keisersnitt med mindre spesielle omstendigheter er til stede (vannavgang, vaginose). Artikkelen avsluttes med følgende utsagn: ”Gynekologforenigen bør utvide omtalen av antibiotikaprofylakse ved keisersnitt i neste utgave av foreningens kliniske retningslinjer.” Hva i all verden er meningen med et slikt utsagn? Vi går ut fra at Resistens fortsatt arbeider mot antibiotikaresistens?
