Denne populærvitenskapelige bokens første del er den klart mest lesverdige. Her gir forfatteren over 80 sider en kort selvbiografi før han i detalj beskriver det spennende kappløpet om å finne årsaken til AIDS. Deltakerne var blant andre Luc Montagnier fra Frankrike og Robert Gallo fra USA. Vi får beskrevet fremgangen nærmest fra uke til uke og til slutt hvordan Montagnier og hans medarbeidere ved Pasteurinstituttet i Paris kom først og isolerte viruset vi i dag kaller HIV, men likevel ble lurt av amerikanerne. Dermed gikk han glipp av en nobelpris og kan bare kalle seg medoppdager, ikke oppdageren, av HIV. (Robert Gallo har naturlig nok en annen fremstilling av hendelsene (1).)
Boken er en oversatt og revidert utgave av Montagniers franske utgivelse fra 1994. Oppdateringen virker halvhjertet. For eksempel er omtalen av hvordan smitte fra mor til barn kan forebygges, håpløst utdatert. Nyheter innen behandlingen av AIDS er ikke med. Forfatterens hypotese om at Mycoplasma penetrans er en viktig kofaktor for utvikling av AIDS får mye større plass enn dens vitenskapelige status tilsier.
Montagnier oppdaget HIV i 1983 og er en fremragende virolog. Det betyr ikke at hans meninger om alle sider av epidemien, for eksempel epidemiologi, smittevern og behandling, nødvendigvis er riktige eller viktige. Bokens siste 160 sider er dermed både litt avleggse og nokså uinteressante.
Boken er innbundet med grovt papir. Den inneholder enkelte fotografier, de fleste av dem av forfatteren. Blant disse er et par riktig komiske, det ene av forfatteren sammen med Elisabeth Taylor og det andre av forfatteren fra laboratoriebenken der han likner den engelske komikeren Benny Hill på en prikk. Disse bildene og den personlige historien om oppdagelsen av HIV er den eneste grunnen til å lese denne boken.
Preben
Aavitsland
Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin
Statens institutt for folkehelse
