Kroppens eksistens

Boken er en innføring i eksistensiell psykologi. I USA heter fagfeltet humanistisk psykologi og i Europa skilter det som eksistensiell filosofi. Forfatteren Bo Jacobsen ønsker å beskrive et fagfelt som avgrenser seg særlig fra psykodynamisk forståelse og kognitiv terapi. Han er psykolog og leder for Center for Humanistisk Sundheds- og Ældreforskning ved Københavns Universitet. Boken, som er oversatt av Tone Anderssen, er delt inn i sju kapitler. Overskriftene gir en forsmak av innholdet: Meningen med livet, Krise, autentisitet og utvikling, Sykdom og sunnhet som måter å leve på, Å stå overfor døden, Å være alene og å være i et fellesskap, Valg, handlefrihet og forpliktelse, Livsmot, livskraft og autentisitet.

Hvert kapittel innledes med en definisjon av begreper, en avgrensning mot andre teorier og noen eksempler fra den klinisk hverdagen. De fleste eksempler kommer fra intervjuer med kreftpasienter.

Boken er på sitt beste når det stilles spørsmål i forhold til utfordringer som tilsynelatende har klare svar. Når vi tror at fortiden påvirker framtiden, så spør den eksistensielle psykologien: På hvilken måte velger og fargelegger mennesker barndomsopplevelser, altså på hvilken måte påvirker nåtiden vår opplevelse av fortiden? Når vi tror at sorg best kan forløses i grupper og at det er viktig å sette ord på følelser, så sår boken tvil om det ved å peke på hvor unike vi mennesker er og at hjelperne må unngå å lage prosjekter for den døende eller hans nærmeste.

Boken presenterer mange ulike tenkere innen den eksistensielle psykologien, med spesiell glede Martin Buber, May Rollo, Medard Boss og Irvin Yalom, som beskriver menneskers fire grunnleggende eksistensielle dilemmaer: meningsløsheten, at man skal dø, at man i avgjørende stunder er alene, samt at man har frihet til å velge. Boken avsluttes med et tillegg som beskriver de viktigste eksistenspsykologiske forfattere og deres verker. Her blir det plass til 23 forfattere fra Ludwig Binswanger, Viktor Frankl, Karl Jaspers til Paul Tillich. Dette blir et fint oppslagsverk for rask orientering.

Bokens mangler er dens mangfold. Forfatteren prøver å presentere så mye på en gang at det er vanskelig å skille mellom egne posisjoner og motstridende teorier. Noen definisjoner, som for eksempel livsangst, ble vage og forskjellen mellom livsmot og livskraft forble uforløst for meg. Samtidig understreker dette, som forfatteren fremhever i sitt etterord, at den eksistensielle psykologien ikke oppfattes som en egen skole, men heller en tilnærmingsmåte som kan forenes med etablerte måter å arbeide på. Boken anbefales til alle som ser kritisk på medisinens og psykologiens fagutvikling. I fremtiden kommer jeg til å lese mange kapitler av denne boken om igjen.