Dette er den nye, meget omarbeidede utgaven av ”infeksjonsbibelen”. Forfatternes målsetting er at den skal være den mest komplette, autoritative og oppdaterte referansebok i infeksjonsmedisin i verden. Boken har et veldig stort antall bidragsytere. Hovedforfatterne mener selv at de har nådd sin målsetting, noe undertegnede er enig i. Boken er hovedoppslagsbok ved de fleste infeksjonsmedisinske avdelinger verden over.
Denne femte utgaven er fullstendig revidert og omskrevet. Det er kommet til nye kapitler for å dekke nye sykdommer, vaksiner, antibiotika og immunterapi. Det er også lagt til nye kapitler om humangenetikk og infeksjon, global epidemiologi, nye og kommende infeksjonssykdommer, bruk av hyperbar oksygen, oxazolidinoner, hjemmeterapi med intravenøse medikamenter, humant herpesvirus 8, mikrobiell krigføring og terrorisme, helsereformer og infeksjonsspesialisten, Internett-hjelp, osv.
Oppslagsverket er delt opp i to bind, og begge har en meget omfattende indeks, slik at det er lett å finne det man leter etter. I bind 1 omtales først mikrobiell virulens og vertens forsvarsmekanismer. Deretter epidemiologisk forekomst av infeksjoner. Så kommer en lang seksjon om antibiotika. Resten av det første bindet er viet omtale av de kliniske hovedsyndromene, sortert etter organ. Siste del er om HIV/AIDS (200 sider).
I bind 2 gjennomgås mikrobiologi, epidemiologi, patogenese, klinikk, behandling og profylakse, sortert etter infeksjonsagens. Også prionsykdommer er nevnt. Det finnes spesialseksjoner om nosokomiale infeksjoner, infeksjoner i spesielle pasientgrupper, kirurgirelaterte infeksjoner, reisemedisin og zoonoser. Jeg kan ikke se hva mer man måtte kunne finne på å lete etter.
Selv om dette er en oppslagsbok med masse henvisninger og meget grundig tekst, er det et verk man også kan lese i større doser. Kapitlene er oversiktlige, med logiske underkapitler og et klart, greit språk.
Hvis man i det hele tatt skulle komme med noen innvendinger, måtte det være at det er relativt sparsomt med illustrasjoner og dessuten ingen i farger. Dette gjør ikke boken til noen studentbok, fordi den vil være for stor og tung til gjennomlesing. Som oppslagsverk er den imidlertid meget god. Forfatterne ønsker å oppdatere hovedverket for behovet som finnes i overgangen til et nytt årtusen. Det synes jeg at de har lyktes med.
Boken anbefales varmt til alle infeksjonsmedisinere, andre leger med særinteresser for infeksjonssykdommer og bør være en selvskreven oppslagsbok ved alle avdelinger som behandler infeksjoner.
Svein Gunnar
Gundersen
Infeksjonsmedisinsk avdeling
Ullevål sykehus