En takk for tankevekkende artikkel om eldreomsorg i Oslo og Toulouse av Olav Heen (1). Det sier meget om våre egne forhold, det å sammenlikne med hva andre gjør. Det er prisverdig at mennesker som bor i Toulouse har mye større sjanse for å kunne bo hjemme og å dø hjemme enn vi har her. Men et spørsmål: Har ikke klimaet noe å si for at det er lettere å bli boende hjemme lenger? Jeg ser for meg et sted der man i lange vintermåneder ikke blir isolert på sitt rom, men kan sitte ute på en benk, se på livet og få små bemerkninger fra forbipasserende. Et sted der man ikke må emballere seg i tunge klesplagg og støvler, skli på is og ha andre vinterlige problemer.
Artikkelen peker på en rekke andre faktorer vi bør ta lærdom av. Slike sammenlikninger minner om den gamle historien om forfatteren G.K. Chesterton som bodde i London. En dag pakket han sine kofferter. En venn spurte hvor han hadde tenkt seg. ”Til London.” ”Men du er jo i London!” ”Ja, men etter å ha vært i Paris, Roma og Berlin, vil jeg komme tilbake til London og se byen med nye øyne.”
