Old Drupal 7 Site

Polycystisk lipomembranøs osteodysplasi

Lisbeth Tranebjærg, Harald Schrader, Juha Paloneva Om forfatterne
Artikkel

Harald Schrader og medarbeidere presenterer i en artikkel i Tidsskriftet nr. 21/2000 en familie med en sjelden autosomal recessiv sykdom, som kalles polycystisk lipomembranøs osteodysplasi med skleroserende leukoencefalopati (PLO-SL, MIM 221770). Den er karakterisert ved en kombinasjon av presenil demens og multiple beincyster ved ankler og håndledd (1). Sykdommen er hyppigst i Finland og Japan, og sykdomsgenet er koblet til kromosom 19q13 i alle de finske familier (2). En norsk familie uten kobling til dette locus er beskrevet og dokumenterer dermed genetisk heterogenitet ved denne ekstremt sjeldne sykdommen (2).

Undersøkelser av de finske pasientene viste at alle hadde en stor delesjon av ekson 1 – 4 i det nettopp klonede gen, som kalles TYROBP (DAP12) (3). Det relevante peptid er et transmembranprotein som har en viktig funksjon som aktiverende signaltransduksjons element i naturlige drepeceller. De finske pasienter hadde ingen påviselig immundefekt, og den manglende immunologiske fenotype i PLO-SL-pasienter med delesjon av TYROBP -genet kan skyldes funksjonell kompensasjon via andre gener, selv om dette er uavklart ennå (3). Molekylærgenetiske undersøkelser av probanden i figur 1 i artikkelen av Schrader og medarbeidere har nå vist homozygoti for samme delesjon som hos de finske pasientene. Homozygoti for den påviste mutasjonen var foventet ut ifra foreldrenes konsanguinitet, men nøye slektsgransking har ikke ført til påvisning av finske aner. Påvisningen betyr at presis molekylærgenetisk undersøkelse for denne arvelige type presenil demens nå kan foretas i noen norske familier. Det er ikke kjent hvor hyppig frekvensen av denne mutasjonen er i den norske normalbefolkning, og det er derfor uavklart hvor ofte testen kan anvendes diagnostisk hos norske pasienter med presenil demens. Den korte tiden fra klinisk beskrivelse av denne familien til molekylærgenetisk dokumentasjon av sykdomsassosiert mutasjon illustrerer nytten av god kontakt mellom klinikk og genetisk laboratorium, og den korte veien fra klinisk diagnose til molekylærgenetisk test ved arvelige sykdommer.

Anbefalte artikler