Jeg viser til eget korrespondanseinnlegg i Tidsskrifet nr. 23/2000 (1) og svarinnlegg fra Magne Børset (2). Jeg er enig med Børset i at det sannsynligvis vil være en god stund til vi får for mange leger her i landet. Samtidig har jeg vanskelig for å tro at mens man har overproduksjon av leger og til dels arbeidsledige leger i mange andre europeiske land, skal det altså ikke være grenser for hvor mange leger det norske samfunn har bruk for og dessuten råd til å sysselsette. Et begynnende tegn til denne utviklingen ser vi allerede når det gjelder turnuskandidatene. Det er nå vanskelig for mange turnuskandidater å få en fullgod tjeneste, og de avspises mange steder med arbeidsbetingelser og lønn som var utenkelig for bare få år tilbake. Jeg tror faktisk Børset er inne på noe når han forsiktig antyder at vi (politikere, administratorer?) må kunne være kyniske nok til å skape et visst legeoverskudd til beste for de grisgrendte strøk.
Det kan jo også se ut som om det nettopp er det myndighetene nå er i ferd med å gjøre gjennom sin sterke opptrapping av studieplasser i Norge og finansiering av studenter som vil studere i utlandet. Man kan faktisk lure på om målsettingen er å utdanne leger til arbeidsledighet for derved å kunne få en bedre styring på denne hittil ganske uregjerlige stand. En slik utvikling vil imidlertid være uheldig for landet som helhet og ikke minst for de legene som eventuelt vil bli overtallige, vi har faktisk andre ting å bruke pengene på her i landet enn å utdanne folk til arbeidsløshet. I Tyskland er det fortsatt vanskelig for nyutdannede leger å få jobb som drosjesjåfør – de viser seg ikke å være motiverte nok!
