Det er en undersøkelse i regi av Statens institutt for folkehelse som viser at en langt mer aktiv strategi må til for å øke bruken av aktiv sykmelding. Hittil har ordningen vært lite brukt fordi den krever samarbeid mellom en rekke aktører som lege, arbeidsgiver, trygdekontor og den sykmeldte.
Folkehelsa har evaluert to strategier for å øke bruken av aktiv sykemelding, en aktiv og en passiv. Den aktive strategien inkluderer introduksjonskurs for legene og en stilling som ressursperson knyttet til trygdekontorene, med oppgave å koordinere aktiviteter og følge opp den enkelte pasient.
5 000 sykmeldte ryggpasienter fra samtlige kommuner i Hedmark, Telemark og Troms har deltatt i undersøkelsen. De foreløpige resultatene etter ett år viser at skriftlig informasjon ikke er tilstrekkelig. Heller ikke standardisert avtale om aktiv sykmelding mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er nok, heller ikke at legen som sykmelder får såkalt beslutningsstøtte.
Doblet bruk
Først hvis disse tiltakene kombineres med mer ressurskrevende og aktive elementer, øker bruken av aktiv sykmelding. Eksempelvis var 17 % av pasientene i den aktive intervensjonsgruppen med i en ordning med aktiv sykmelding etter 16 dagers sykefravær. Tilsvarende tall for den passive gruppen var 10 %.
Det har også vært et mål med prosjektet å introdusere ordningen tidligere i sykmeldingsforløpet. I de aktive tiltakskommunene startet pasientene med aktiv sykmelding etter 54 dager på ordinær sykmelding, sammenliknet med 67 dager i kontrollkommunene (1).
