På få år er de diagnostiske og terapeutiske mulighetene innen fagfeltet kardiologi blitt radikalt utvidet jf. dagens takling av koronarsykdom, arytmier og hjertesvikt. Utviklingen bygger på forskningsbasert økt faglig innsikt som legger grunnlag for standardiserte arbeidsrutiner der det kreves rett tiltak til rett tid. For nyansatte sykehusleger, særlig innen generell indremedisin, kan dette bli en utfordring. I erkjennelse av dette har Ole Gøtzsche i Århus laget en bok i A5-format som en veileder for uerfarne leger i klinisk arbeid med hjertepasienter.
Boken er skrevet i telegramstil og er først og fremst en terapianbefaling. Boken er fysisk for stor som til å ha i frakkelommen. Den er oversiktlig med referanser etter hvert kapittel og skrevet på lett tilgjengelig dansk på godt papir. Det er god plass til notater i margene.
Umiddelbart skulle man tro at boken med fordel også kunne benyttes ved norske sykehus. Imidlertid er så ikke tilfelle da vi ikke gjør alt likt i Norge og Danmark, eksempelvis periodene for heparinbehandling etter Actilysebehandling ved akutt infarkt eller antikoagulasjonsbehandling etter dyp venetrombose eller lungeemboli. Videre brukes det danske handelsnavn på medikamenter som for eksempel Dimitone eller Berodual, noe som gjør boken uegnet for raske oppslag. Tilsvarende opereres det med andre medikamentkonsentrasjoner enn hva vi har i Norge for eksempel ampuller med aminofyllin på 22 mg/ml mot 30 mg/ml. Angivelser av medikamentdoser i milliliter og infusjonstakt som dråper per minutt blir derfor uegnet for raske oppslag i norske sykehus. Det brukes dessuten uforklarte forkortelser som yngre norske leger neppe kjenner for eksempel: ”St p et c (x 2/døgn).” Dessverre er det også enkelte uheldige trykkfeil.
Min konklusjon blir derfor at jeg ikke kan anbefale denne boken for yngre norske kolleger.
Eivind S.P.
Myhre
Medisinsk avdeling
Regionsykehuset i Tromsø
