Boken er en revidert utgave av en tilsvarende fra 1993, og har som siktemål å gi studenter i ulike helsefag en grunnleggende innføring i sosiologi og sosialantropologi ved å plassere slike kunnskaper inn i en helsetjeneste sammenheng.
Den sosiologiske delen har en meget ambisiøs tilnærming idet den i løpet av 299 sider farer over det meste, fra faghistorien og de gamle klassikere til drøfting av sentrale sosiologiske begreper. Dette må nødvendigvis bli en meget flyktig gjennomgang, og til dels ganske kjedelig fordi det ikke gis særlig rom til fordypning og forståelse. Eksemplene som trekkes frem blir for en stor del overflatiske, iblant over i det banale. Studentene gis et overblikk over hva sosiologi som fag er, men trolig en langt mindre forståelse av hvordan man lager god sosiologi. Man undrer seg også over at den nyere utvikling i faget som kalles medisinsk sosiologi er nesten utelatt. Sentrale norske medisinsk-sosiologer nevnes bare så vidt, og den enorme utviklingen i fagområdet utenfor Norge drøftes overhodet ikke.
Sosialantropologidelen presenterer i hovedsak medisinsk-antropologiske perspektiver. Den tar opp færre temaer enn sosiologidelen og gir dermed noe større rom for analytisk forståelse. Forfatteren henter de fleste eksempler fra eget feltarbeid, hvilket gir et personlig og levende preg. At dette ligger noe tilbake i tiden, gjør ikke så mye. Langt verre er det at hun synes å være svært lite oppdatert på den utvikling som er skjedd på fagområdet medisinsk antropologi i de siste 15 årene, ikke en gang på de feltene hun velger å fokusere på. Det holder ikke for en lærebok.
Ut fra det som her er sagt, finner jeg det svært vanskelig å anbefale boken for det formål den tar sikte på.
Benedicte
Ingstad
Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin
Universitetet i Oslo
