Sak 1 Godkjennelse av innkallingen
Landsstyret vedtok å godkjenne innkallingen.
Sak 2 Valg av dirigentskap
Landsstyret valgte legene Marta Ebbing og Bjørn Martin Aasen som dirigentskap.
Sak 3 Forretningsorden for landsstyremøtet på Lillehammer
Landsstyret vedtok følgende forretningsorden for sitt møte på Lillehammer:
1 Åpne møter
Landsstyrets møter er åpne unntatt ved behandling av regnskap og budsjett og ved særskilte saker som landsstyret måtte bestemme (lovenes § 6, annet ledd).
2 Dirigentskap
Til å lede møtene velges et dirigentskap (lovenes § 6, første ledd). Disse møteledere ordner innbyrdes møtenes ledelse.
3 Registrering
Det foretas navneopprop av landsstyrets medlemmer ved møtestart. Eventuelle endringer i representasjonen må meddeles til møtelederne.
4 Møteinnkallingen/saklisten
Møtelederne avklarer innledningsvis om det er bemerkninger til innkallingen/saklisten.
5 Tale-, forslags- og stemmerett
Landsstyrets medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett.
I saker som angår årsmelding og regnskap har sentralstyrets medlemmer ikke stemmerett (lovenes § 6, fjerde ledd). Det samme gjelder ved landsstyrets valg på to medlemmer til valgkomiteen. (lovenes § 3, femte ledd).
Øvrige deltakere som ikke er medlemmer av landsstyret har tale- og forslagsrett til de konkrete saker. Det voteres kun over slike forslag dersom forslaget støttes av minst ett medlem i landsstyret.
6 Votering
Det velges en tellekomité til nødvendig opptelling av avgitte stemmer.
Sakene tas opp til votering etter hvert som de er behandlet med mindre ett av landsstyrets medlemmer ber om sentralstyrets orientering og anbefaling til vedtak (lovenes § 6, tredje ledd).
Vedtak fattes med simpelt flertall med unntak av
a) I saker angående lovendringsforslag kreves 2/3 flertall (lovenes § 23, annet ledd).
b) Til valg av president og visepresident kreves absolutt flertall blant de tilstedeværende (lovenes § 3, annet og første ledd).
Nærmere regler for voteringen fremgår av lovenes § 7 – Avstemmingsregler. Lovenes § 7 uttaler: «Alle møtende landsstyremedlemmer skal stemme ved voteringer. Unntatt fra denne regel omtales i neste ledd.
Ved valg på sentralstyret og andre organer som landsstyret velger skal det på stemmeseddelen oppføres like mange navn som antall plasser som skal besettes med mindre man velger å levere blank stemmeseddel.
Hvis det ikke stemmes blankt, skal det på stemmeseddelen bare oppføres navn som er foreslått av valgkomiteen eller av et landsstyremedlem under landsstyremøtet, og som ikke er trukket av forslagsstilleren før nomineringen er avsluttet.
Foreslåtte kandidater må være forespurt og ha gitt sitt samtykke før nomineringen.»
Møteleder tilkjennegir når en sak er tatt opp til votering. Fra dette tidspunkt har ingen møtedeltakere krav på å få ordet til saken. Møteleder refererer alle innkomne forslag etter at saken er tatt opp til votering.
Som hovedregel stemmes det ved hjelp av håndsopprekning med stemmeskilt.
7 Taletid
Med landsstyrets godkjenning kan møtelederen innføre begrensning av taletid. Med landsstyrets godkjenning kan møtelederen også innføre begrensninger i antall innlegg den enkelte kan fremføre til samme sak.
8 Replikk
Det er kun tillatt med korte replikker direkte til siste ordinære innlegg. Det er ikke anledning til å tegne seg for replikk under replikkordskiftet.
9 Forslag
Forslag skal leveres til møteledelsen skriftlig og undertegnet av forslagsstilleren og med forslagsstillers registreringsnummer, umiddelbart etter det innlegg hvor forslaget er fremsatt. Det er ikke adgang til å fremme eller trekke forslag etter at strek er satt. Forslag som ikke har sammenheng med de oppførte saker på saklisten behandles ikke.
10 Strek
Møtelederen kan foreslå at det settes strek for debatt. Strek settes når en sak ansees tilstrekkelig belyst. Når strek er satt refereres talelisten.
11 Permisjon
Søknad om permisjon må leveres skriftlig til dirigentskapet og innvilges av landsstyret.
Sak 4 Valg av tellekomité
Det ble valgt slik tellekomité: Terje Vigen, Einar Espolin Johnson, Torbjørn Mellesmo, Erling Bakken, Odvar Brænden, Anne Kjersti Befring, Anders Taraldset, Nils Grytten og Per Medalen.
Sak 5 Sakliste
Landsstyret vedtok slik sakliste som det fremgår av nedenstående:
Sak 1 Godkjenning av innkallingen – navneopprop
Sak 2 Valg av dirigentskap
Sak 3 Forslag til forretningsorden for landstyremøtet på Lillehammer, oktober 2000
Sak 4 Valg av tellekomité
Sak 5 Vedtakelse av sakliste
Sak 6 Redaksjonskomite under landsstyrets møter lovendring
Sak 7 Utfordringer i allmennlegestjenesten – fastlegesaken m.v.
Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske lægeforenings virksomhet fra 1. juli 1999 til 30. juni 2000
Sak 9 Debatt om aktuelle temaer i relasjon til prinsipp- og arbeidsprogrammet:
– Fremtidig organisering av sykehusvesenet
– Store legekull – kvaliteten i turnustjenesten
Sak 10 Godkjenning av regnskaper for 1999:
10.1 Den norske lægeforening
10.2 Den norske lægeforenings fond til videre og etterutdanning av leger
10.3 Den norske lægeforenings fond til fremme av alment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning
10.4 Den norske lægeforenings fond til sykehuslegers videre- og etterutdanning
10.5 Den norske lægeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis 10.6 Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av legetjenester utenfor sykehus
10.7 Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialisthelsetjenesten
10.8 Den norske lægeforenings fond for rettshjelpsordningen for leger
10.9 Den norske lægeforenings fond for forebyggende medisin
10.10 Den norske lægeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats
Sak 11 Regnskaper for 1999 til landsstyrets orientering:
11.1 Caroline Musæus Aarsvolds fond
11.2 Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S. Fond til kreftforskning
11.3 Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus
Sak 12 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 1999
Sak 13 Budsjett for Den norske lægeforening for 2001
Sak 14 Anmodning om fullmakt til å gjennomgå fondenes regnskaper fra begynnelsen av 1980-årene
Sak 15 Legeforeningens fagforeningspolitikk – forslag fra Hordaland legeforening om vedtak i landsstyret 2000
Sak 16 Forslag om endring av Legeforeningens lover
16.1 Endring av valgtidspunktet for sentralstyre, landsstyre, fylkesavdelingenes styrer og yrkesforeningenes styrende organer. Endring i Legeforeningens lover §§ 3 og 11, samt ny § 24
16.2 Endring av tidspunkt for avholdelse av fremtidige landsstyremøter
16.3 Ny generalsekretær fra 2002. Lovendringer m.v.
Sak 17 Forslag til endring av etiske regler for leger, kapittel III, §4
Sak 18 Forslag om endring av spesialistregler m.v.
18.1 Forslag om endring av spesialistreglene i ortopedisk kirurgi
18.2 Forslag om endring av spesialistreglene i øyesykdommer
18.3 Forslag om legevakt som obligatorisk element og som tellende tjeneste i spesialistutdanningen i allmennmedisin
18.4 Forslag om endring av de generelle spesialistreglene. Forslag om nedleggelse av hospitantutvalget
18.5 Nytt system for godkjenning av utdanningsinstitusjonene – erstatte krav til 18 måneders gruppe I-tjeneste med 12 måneders akademisk tjeneste/godkjent prosjektarbeid m.v. Opplæring i vitenskapsteori og -metodologi som ledd i spesialistutdanningen
18.6 Ikrafttreden av endrede spesialistregler
Landsstyret vedtok å behandle sak 8 foran sak 7.
Sak 6 Redaksjonskomité under landsstyrets møter – lovendring
På bakgrunn av pålegg fra landsstyremøtet 1999 forelå fra sentralstyret nedenstående forslag til endringer av Legeforeningens lover samt øvrige regelendringer i sakens anledning:
1 Legeforeningens lover § 6, 4. ledd endres og gis slik utforming:«Sakene tas opp til votering etter hvert som de er behandlet, med mindre ett av landsstyrets medlemmer ber om redaksjonskomitéens behandling, jf. neste ledd.» (Sentralstyrets medlem Gerd Tranø gikk i mot dette endringsforslag i det hun ønsker redaksjonskomiteens funksjon hver gang en sak skal opp til votering.)
2 Legeforeningens lover § 6 gis ett nytt 5. ledd sålydende: «Redaksjonskomitéen redigerer innkomne forslag og legger frem innstilling til vedtak for landsstyret.»
3 Legeforeningens lover § 6 gis et nytt 6. ledd sålydende: «Landsstyret kan vedta at sentralstyret skal orientere og gi anbefaling til vedtak.»
4 Legeforeningens lover § 8 gis et nytt punkt 10 sålydende: «Valg av redaksjonskomité bestående av sju landsstyremedlemmer. Komiteen velger selv sin leder. Medlemmene av sentralstyret kan ikke foreslås.»
Nåværende punkt 10 og 11 blir punkt 11 og 12.
Bestemmelsens nåværende siste punktum endres slik at det blir lydende: «Valgene i henhold til punkt 8, 9 og 11 gjelder for to år.»
5 Samme paragrafs avslutning gis et nytt siste punktum sålydende: «Valg i henhold til punkt 10, redaksjonskomité, gjelder for det enkelte landsstyremøte.»
6 Nåværende 5. og øvrige ledd i lovenes
§ 6 forskyves i henhold til ovenstående.
7 Instruks for Legeforeningens valgkomité endres således at det innføres et nytt punkt 6 i denne, med slik ordlyd: «Valgkomiteen fremmer for øvrig forslag på sju landsstyremedlemmer som utgjør redaksjonskomitéen under landsstyrets møter, jf. DNLFs lover,
§ 8, punkt 10. Medlemmer av sentralstyret kan ikke inngå i redaksjonskomiteen.»
8 Forretningsorden
Det innføres et nytt punkt 6 i forretningsordenen for landsstyremøtene sålydende: «Redaksjonskomité»
«Det velges en redaksjonskomité på sju landsstyremedlemmer, jf. lovenes § 8, punkt 10. Valgkomiteen framsetter forslag til medlemmer av redaksjonskomiten.»
Nåværende punkt 6 i forretningsordenen og de øvrige forskyves i henhold til foranstående.
Hordaland legeforening fremsatte flg. forslag til endring av Legeforeningens lover
§ 6, 4. ledd: «Sakene tas opp til votering etter hvert som de er behandlet og redaksjonskomiteen har lagt frem innstilling, jf. neste ledd.»
Hordaland legeforening trakk sitt forslag.
Sentralstyrets lovendringsforslag ble etter dette vedtatt forkastet. 53 landsstyredelegater stemte mot forslaget og 64 landsstyredelegater stemte for lovendringsforslaget.
Torkel Steen fremsatte følgende forslag:
«Saken åpnes igjen for å få avklart om landsstyret vil kunne akseptere at det under dette møtet som en prøveordning arbeides med en redaksjonskomité».
Forslaget ble vedtatt forkastet, da det ikke oppnådde 2/3-flertall. 64 landsstyredelegater stemte mot og 53 for forslaget.
Sak 7 Utfordringer i allmennlegestjenesten – fastlegesaken m.v.
Forslag fra Hordaland legeforening v/Steinar Fosse: Sentralstyret pålegges å forsøke å åpne for at leger som i dag har rett til trygderefusjon, men som velger å stå utenfor fastlegeordningen, beholder retten til trygderefusjon som en personlig ordning.
Forslaget ble trukket.
Forslag fra Møre og Romsdal v/Ottar Grimstad: Landsstyret ber sentralstyret vurdere problemer med rekruttering til leiarstillingar i primærlegetjenesta og i samband med dette forholdet mellom spesialitetane i allmennmedisin og samfunnsmedisin.
Forslaget ble enstemmig vedtatt .
Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske lægeforenings virksomhet fra 1. juli 1999 til 30. juni 2000
Landsstyret vedtok å ta sentralstyrets melding om Den norske lægeforenings virksomhet fra 1. juli 1999 til 30. juni 2000 til etterretning.
I forbindelse med gjennomgangen av årsmeldingen ble det fremsatt følgende forslag og truffet følgende vedtak:
Pkt. 5 Utdanning
Forslag fra Bente Kr. Johansen: « Landsstyret vil ikke under noen omstendighet godta at midlertidige stillinger forskriftsfestes.» Dette forslaget ble trukket til fordel for sentralstyrets forslag: « Landsstyret vil ikke godta at midlertidige stillinger forskriftsfestes.»
Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedtatt .
Pkt. 6 – Lønns- og arbeidsvilkår – forslag fra Torkel Steen:
1 Landsstyret vil understreke lønnsutvalgets stilling i lønns- og avtalespørsmål.
2 Lønnsutvalget utgjøres av sentralstyret med tillegg av representanter oppnevnt av yrkesforeningene, slik at hver yrkesforening er representert i henhold til deres andel av foreningens yrkesaktive medlemmer. Utvalget skal behandle foreningens lønnspolitiske mål og strategier. Utvalgets drøftelser og vedtak ligger til grunn for forhandlingsdelegasjonens arbeid. Vedtak har status som sentralstyrevedtak.
Torkel Steens pkt. 1 i forslaget ble enstemmig vedtatt .
Torkel Steens pkt. 2 ble trukket til fordel for sentralstyrets forslag som ble enstemmig vedtatt , sålydende:
«Landsstyret pålegger sentralstyret i samarbeid med yrkesforeningene å gjennomgå lønnsutvalget og tariffutvalgets funksjon, mandat og sammensetning samt samspillet med sentralstyret. Resultatet fremlegges for landsstyret.»
Pkt. 11.1 Medlemstall
Forslag fra spesialforeningenes fellesutvalg v/Rolf Schøyen: «På det ordinære landsstyremøtet i 2001 settes medlemsutviklingen i Legeforeningen opp som egen sak. Medlemmenes holdninger til foreningen og ønsker om endringer forsøkes kartlagt slik at diskusjonen kan bli mest mulig korrekt og faktaunderbygget.»
Forslaget ble enstemmig vedtatt .
Pkt. 11.14 Legeforeningens medlemskap i andre organisasjoner
Forslag fra spesialforeningenes fellesutvalg v/Rolf Schøyen: «Landsstyret ber sentralstyret på nytt å vurdere Legeforeningens medlemskap i NSH (Norsk sykehus og helsetjenesteforening) med tanke på ny innmelding som medlem.»
Forslaget ble vedtatt mot en stemme.
Pkt. 11.17 Håndbok for tillitsvalgte
Forslag fra Kjell Maartmann-Moe: «Sentralstyret pålegges å revidere håndbok for tillitsvalgte og sende den revidere utgave til alle tillitsvalgte med varamedlemmer innen ordinære landsstyremøtet høsten 2001.»
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Pkt. 11 Legeforeningens organisasjon
Forslag fra Just Ebbesen/Torkel Steen: «Sentralstyret pålegges å utrede forslag til alternative organisatoriske modeller som kan forhindre at motstridende interesser medfører dårlig måloppnåelse i Legeforeningen (eks. konflikt mellom fagforening, fag og forvaltningsoppgaver). Ulike forslag legges frem for neste ordinære landsstyremøte.»
Forslaget ble trukket til fordel for sentralstyret forslag: «Landsstyret pålegger sentralstyret å utrede dagens organisasjonsformer med henblikk på å identifisere mulige konfliktområder mellom fagforening, fag og forvaltningsoppgaver. Utredningen legges frem for neste ordinære landsstyremøte.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Pkt. 11 Legeforeningens organisasjon
Forslag fra Hordaland legeforening v/Ola Jøsendal: «Alle saker inkludert ikke ukontroversielle saker som kommer til behandling i sentralstyret skal til informasjon og diskusjon i organisasjonen før andre aktører blir involvert.»
Forslaget ble trukket.
Pkt. 12 Helsepolitikk
Forslag fra Rogaland legeforening v/Per Egil Haavik: «Landsstyret pålegger sentralstyret å utrede om behovet for rekruttering, kompetanseutvikling og formell godkjenning i nye medisinske disipliner (f.eks. palliativ medisin, intensivmedisin, rusmedisin og smertebehandling) kan ivaretas gjennom opprettelse av nye tverrfaglige grenspesialiteter.»
Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret, mot to stemmer.
Sak 9 Debatt om aktuelle temaer i relasjon til prinsipp- og arbeidsprogrammet
– Store legekull – kvaliteten i turnustjenesten
– Fremtidig organisering av sykehusvesenet
Følgende forslag ble fremsatt til de to ovenstående hovedtemaer:
Forslag fra Marta Ebbing (støttet av landsstyremedlem nr. 82 Elisabeth Sætnan og nr. 87 Kåre Morten Gautvik): «Det faglige utbyttet av turnustjenesten er i stor grad avhengig av at turnuslegene får ansvar som leger for et visst antall pasienter. Kapasiteten for turnustjeneste i Norge er altså ikke ubegrenset. Dersom det blir for mange turnusleger i systemet, kan det faglige utbytte av turnustjenesten blir så svekket at kvalitetsstempelet autorisasjon som lege i Norge må redefineres. Dette er i så fall beklagelig, og vil kunne få negative konsekvenser både for pasienter, legeprofesjon og helsetjeneste.
På denne bakgrunn vil landsstyret be sentralstyret sørge for en fremskynding og prioritering av Legeforeningens arbeid med å analysere utviklingen av arbeidsmarkedet for leger i Norge fremover, herunder en drøfting av den totale utdanningskapasiteten (dvs. turnustjeneste og spesialistutdanning) for leger i landets helsetjeneste. Analysen bør så danne grunnlag for en bred organisasjonsmessig behandling, inklusive i landsstyret.»
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Forslag fra Nmf v/Per-Henrik Randsborg
«Landsstyret pålegger sentralstyret å arbeide for at gebyrstipendordningen for medisinstudenter i utlandet avsluttes. Studenter som allerede er innlemmet i ordningen skal ikke berøres av eventuelle endringer.»
Forslaget ble vedtatt mot 24 stemmer.
Forslag fra Akerhus legeforening v/Grethe Aasved støttet av landsstyredelegat nr. 16 Arne Hjemmen: «Landsstyret pålegger sentralstyret å utarbeide modeller for organisering og finansiering av sykehus, basert på utgangspunktet pasient-lege-relasjonen («bottom-up»-organisering/finansiering.) Model-
lene skal brukes i det helsepolitiske arbeid overfor nasjonale helsemyndigheter samt kunne brukes som hjelpemiddel for tillitsvalgte på sykehus under omorganisering.»
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Ytterligere ble fremsatt to forslag til pkt. 2 i Prinsipp- og arbeidsprogrammet, pasientrettigheter, fra Vestfold lægeforening v/Sjur Rød-Larsen, Brynhild Braut, Arne Aarflot:
«Legers pasientrettigheter sikres særskilt i fastlegeordningen ved at leger og legers familie får fortrinnsrett til plass på liste hos allmennlege som er registrert som lege-lege.»
Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret.
Forslag fra Berit K. Norling: Landsstyret pålegger sentralstyret å utrede og foreslå nødvendige endringer i Legeforeningens lover slik at samtlige yrkesforeninger blir representert i sentralstyret. Forslag til nødvendige lovendringer fremlegges for neste ordinære landsstyremøte.
Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret.
Sak 10 Godkjenning av regnskaper for 1999
Sak 10.1 Den norske lægeforening
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 10 468 098, ble godkjent og fastsatt som foreningens regnskap for 1999. Overskuddet disponeres ved avsetning til forsikringsfond med kr 1 370 578, ved overføring til konfliktfondet med kr 9 450 000, ved overføring til avsetningen til utredningsformål med kr 862 627 og ved overføring fra annen egenkapital med kr 1 215 107.
Sak 10.2 Den norske lægeforenings fond til videre- og etterutdanning av leger
Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 4 051 251, ble godkjent og fastsatt som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Sak 10.3 Den norske lægeforenings fond til fremme av alment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 15 362 227, ble godkjent og fastsatt som fondets regnskap for 1999. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 10.4 Den norske lægeforenings fond til sykehuslegers videre- og etterutdanning Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 15 227 945, ble godkjent og fastsatt som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Videre ble fremsatt forslag fra Hordaland legeforening v/Freddy Hestholm: Landsstyret anbefaler at fondsutvalget for fond III gjenoppretter refusjonsrettighetene, men med en fortsatt nøktern profil. Det er særlig viktig å fjerne begrensningene på antall for kurs spesialistkandidater, øke rammene for oppholdsutgifter, samt noen grad åpne for refusjon også for spesialister.
Forslaget ble vedtatt mot en stemme.
Sak 10.5 Den norske lægeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 31 824 407, ble godkjent og fastsatt som fondets regnskap for 1999. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 10.6 Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av legetjenester utenfor sykehus
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 1 805 594, ble godkjent og fastsatt som fondets regnskap for 1999. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 10.7 Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialisthelsetjenesten
Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 364 449, ble godkjent og fastsatt som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Sak 10.8 Den norske lægeforenings fond for rettshjelpsordningen for leger
Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 277 588, ble godkjent og fastsatt som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Sak 10.9 Den norske lægeforenings fond for forebyggende medisin
Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 2 114, ble godkjent og fastsatt som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Sak 10.10 Den norske lægeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapeligeinnsats
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 717 649, ble godkjent og fastsatt som fondets regnskap for 1999. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 11 Regnskaper for 1999 til landsstyrets orientering
Sak 11.1 Caroline Musæus Aarsvolds fond
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 141 956, ble tatt til orientering. Overskuddet disponeres ved at kr 49 420 overføres til opptjent, urørlig egenkapital, mens kr 92 536 overføres til annen egenkapital.
Sak 11.2 Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S. Fond til kreftforskning
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 1 016, ble tatt til orientering. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 11.3 Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 4 082 097, ble tatt til orientering. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 12 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 1999
Årsberetningen ble godkjent. Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 252 676 712, ble godkjent og fastsatt som stiftelsens regnskap for 1999. Overskuddet overføres til annen egenkapital.
Sak 13 Budsjett for Den norske lægeforening for 2001
Det ble i relasjon til denne saken fremsatt følgende endringsforslag i forhold til sentralstyrets opprinnelige forslag:
Forslag fra Hordaland legeforening v/Sigrun Solberg: Personalkostnadene må i budsjettet 2001 holde seg innenfor en økning på maksimum 10 % i forhold til regnskapstallene for 1999.
Forslaget ble trukket.
Forslag fra Hordaland legeforening v/ Steinar Fosse: Alle regnskaps- og budsjettoppstillinger legges frem for landsstyret med regnskapstall for de foregående to regnskapsår.
Forslaget ble vedtatt .
Forslag fra Hordaland legeforening v/ Steinar Fosse: Dersom driftsinntektene blir høyere enn budsjettert, skal det overskytende beløp overføres fondene.
Forslaget ble vedtatt forkastet mot fire stemmer.
Forslag fra Sogn og Fjordane lægeforening v/Halvard W. Sele til pkt. 5A Kontingent i sentralstyrets budsjettforslag: Kontingent til Den norske lægeforening fastsettes til kr 3 000 for 2001.
Forslaget ble vedtatt forkastet mot seks stemmer.
Forslag fra Rogaland legeforening v/Norvald Lundetræ: Landsstyret ber sentralstyret for fremtiden å øke praksiskompensasjonen til selvstendig næringsdrivende, slik at de ikke taper penger på å påta seg oppgaver som tillitsvalgte.
Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret.
Etter dette ble det samlede budsjettvedtak for 2001 som følger:
A Kontingenter
1 Kontingent til Den norske lægeforening fastsettes til kr 2 800 for 2001.
2 Leger som har gått av med alders- eller uførepensjon er fritatt for å betale kontingenter til hovedforening, avdeling og yrkesforening. Fritaket gjelder senest fra det året legen fyller 70 år. Ved uførhet gis fritak dersom uførhetsgraden er 50 % eller mer.
3 Halv kontingent til hovedforeningen betales av følgende kategorier medlemmer:
– Nyutdannede leger i tre år etter avlagt medisinsk embetseksamen
– Medlemmer bosatt i utlandet
– Medlemmer med to embetseksamener dersom vedkommende medlemmer også er tilsluttet annen akademisk yrkesorganisasjon
4 Dersom ektefeller er medlemmer av foreningen, og de til sammen mottar et eksemplar av Tidsskriftet, reduseres kontingenten til den ene ektefellen med abonnementsprisen for Tidsskriftet. For 2001 utgjør dette en kontingentreduksjon på kr 1 260. Denne kontingentreduksjonen kommer ikke til anvendelse dersom det gis reduksjon i kontingent av andre årsaker.
5 Medlemmer av Norsk medisinstudentforening betaler kr 100 i kontingent til hovedforeningen.
6 Ved avtjening av pliktig sivil- eller militærtjeneste med menige vilkår fastsettes kontingenten til hovedforeningen til kr 100.
7 Det gis ikke anledning til redusert kontingent til avdelinger og yrkesforeninger, unntatt for medlemmer som avtjener pliktig sivil- eller militærtjeneste med menige vilkår – disse fritas for kontingent til fylkesavdelingene.
8 Avdelingenes kontingenter skal ikke være lavere enn kr 200 og ikke høyere enn kr 700. Bestemmelsen omfatter også Norsk medisinstudentforening.
9 Yrkesforeningenes kontingenter skal ikke være lavere enn kr 400 og ikke høyere enn kr 800.
10 Kontingent til Rettshjelpsordningen for Den norske lægeforening fastsettes til kr 200.
B Tilskudd til avdelinger og yrkesforeninger
1 Samlet tilskudd til fylkesavdelingene fastsettes til kr 864 600. Tilskuddet er gitt med bakgrunn i kriterier gjengitt i avsnitt 2.2.4 i budsjettdokumentet og den konkrete fordeling til den enkelte avdeling fremgår av tabell under samme avsnitt.
2 Norsk medisinstudentforening gis et tilskudd på kr 570 000.
3 Det avsettes kr 2 540 000 i tilskudd til yrkesforeningene Ylf, LVS, OLL, Namf og PSL for 2001. Tilskuddene er gitt på bakgrunn av søknad. Yrkesforeninger som skal være berettiget til tilskudd må benytte maksimal kontingentsats (jfr.punkt A.9 i budsjettvedtaket). I tillegg avsettes kr 500 000
til ekstraordinær praksiskompensasjon for PSL, Aplf og Oll.
4 Det avsettes kr 527 000 i tilskudd til tariffkonferanser i yrkesforeningene. Den konkrete bevilgning til hver enkelt yrkesforening fremgår av avsnitt 2.2.4 i budsjettdokumentet.
5 Sentralstyret pålegges i 2001 å nedsette et utvalg til å vurdere den økonomiske ansvarsdelingen mellom hovedforeningen og yrkesforeningene. Vurderingen skal også omfatte organisasjonsleddenes bruk av midler til honorering og godtgjørelser. Yrkesforeningslederne inviteres til å delta i utvalget. Utvalget rapporterer til sentralstyret som forutsettes å funksjonere som styringskomité. Sentralstyrets vurderinger og konklusjoner legges frem for landsstyret i 2001 i forbindelse med budsjettet for 2002.
C Honorar og kompensasjon for tapt inntekt for tillitsvalgte
1 Honorar for presidenten fastsettes til kr 100 000 og for de øvrige sentralstyremedlemmer til kr 50 000. Dersom presidenten lønnes i full stilling i Dnlf eller frikjøpes helt, oppebærer presidenten en totalinntekt svarende til generalsekretærens med tilleggsytelser slik at honoraret faller bort. Ved deltidsstilling eller delvis frikjøp ytes en forholdsmessig totalinntekt.
2 Honorar til leder av henholdsvis Lønnsutvalg og Tariffutvalg fastsettes til kr 20 000. Medlemmer av utvalgene gis et honorar på kr 15 000.
3 Kompensasjon for tapt inntekt ytes til sentralstyremedlemmer samt til alle medlemmer som er oppnevnt av sentralstyret til oppgaver i forbindelse med råd, komiteer og utvalg. Kompensasjon gis også til medlemmer som er oppnevnt av sentralstyret til å representere Legeforeningen i utenforstående råd, komiteer og utvalg. Slik kompensasjon avkortes med den kompensasjon som gis av utvalgenes styrende organer. Sentralstyret skal fortsatt beslutte frikjøp av tillitsvalgte til spesielle oppgaver.
Under forutsetning av at mulighetene for kompensasjoner og refusjoner under Hovedavtalen er utnyttet, gis det kompensasjon for tapt inntekt på følgende alternative måter:
a) Refusjon til arbeidsgiver som følge av fravær. Utbetaling skjer til arbeidsgiver på grunnlag av regning.
b) Kompensasjon til arbeidstaker for dokumentert trekk i lønn.
c) Kompensasjon til selvstendig næringsdrivende for inntektstap ved fravær. For 2001 fastsettes denne kompensasjonen til kr 3 800 for hele dager og til kr 1 900 for halve dager.
4 Kompensasjon for bortfall av diverse ekstrainntekter som for eksempel inntekter av vakttjeneste/poliklinikker/legevaktkjøring etc.Kompensasjonen omfatter de samme medlemmer som nevnt under punkt 3 foran. Kompensasjonssummer er foreslått satt til kr 550 per møtedag. Det forutsettes to karensdager før utbetaling av slik kompensasjon.
D Sentralstyrets fullmakt
1 Sentralstyret får fullmakt til å bruke inntil 2,0 mill. kroner til avsetningen «Til utredningsformål». Fullmakten kan brukes ved spesielle påkommende prosjekter.
2 Sentralstyret får fullmakt til å benytte Konfliktfondet til følgende formål:
a) Støtte til medlemmene og dekning av ekstraomkostninger i tilfelle av organisasjonsfaglige konflikter, herunder støtte til organisasjoner som Den norske lægeforening er medlem av, til bruk i tilfelle av slike konflikter.
b) Støtte for medlemmene ved å gi delvis dekning av pådømte oppreisningskrav (tort og svie) i forbindelse med legegjerningen. Støtte kan gis i samsvar med de regler som gjelder i Legeforeningens avtale om kollektiv ansvarsforsikring og i den utstrekning oppreisningskravet er inntrådt før denne forsikringen omfattet oppreisningskrav.
Bruk av Konfliktfondet rapporteres til landsstyret i forbindelse med godkjenningen av 2001-regnskapet for Den norske lægeforening.
3 Sentralstyret får fullmakt til å utskrive ekstrakontingent i forbindelse med truende konflikter.
4 Sentralstyret får fullmakt til i samarbeid med styret i SOP å utrede alternative organisasjonsformer for Legeforeningens forskningsinstitutt. Fullmakten omfatter også iverksettelsen av eventuell ny organisasjonsform.
5 Sentralstyret får fullmakt til å iverksette en eventuell overgang til nytt medlemsregister og kontingentsystem i 2001. Kostnadene til dette prosjektet forutsettes aktivert og avskrevet over fem år.
E Budsjett
Budsjettet for 2001 ble godkjent i samsvar med de endringer landsstyret har gjort.
Sak 14 Anmodning om fullmakt til å gjennomgå fondenes regnskaper fra begynnelsen av 1980-årene
Forslag fra Hordaland legeforening v/Sigrun Solberg: Landsstyret 2000 gir desisor Sigrun Solberg fullmakt til å gå gjennom fondenes regnskaper med bilag, gjennom alle år (fra begynnelsen av 1980-årene) sammen med en av henne valgt statsautorisert revisor.
Dersom denne revisor finner noe å bemerke, gis det fullmakt til å søke bistand hos en advokat med spesialkunnskap innen det aktuelle felt. Dette gjøres for at landsstyret som foreningens høyeste organ, kan få den største mulige innsikt i hvordan fondsmidlene har vært benyttet, og om det foreligger misbruk av midlene i henhold til vedtektene.
Voteringen ble gjort skriftlig. Det ble avgitt 117 stemmer.
Forslaget ble vedtatt forkastet. 49 stemmer for og 68 stemmer mot.
Etter at forslaget hadde falt, gav presidenten en redegjørelse vedrørende de forhold forslagsstilleren hadde tatt opp i sitt brev til landsstyret.
Landsstyret tok presidentens redegjørelse til etterretning.
Sak 15 Legeforeningens fagforeningspolitikk – forslag fra Hordaland legeforening om vedtak i landsstyret 2000
Forslag fra Hordaland legeforening v/ Ola Jøsendal: Sentralstyret vil få til behandling saker som samtidig er av stor betydning for Dnlf, og er kontroversielle i Dnlf. Når slike saker kommer, pålegger landsstyret sitt arbeidsutvalg (sentralstyret) å gjennomføre saksbehandling internt i organisasjonen før man aktivt involverer andre samtaleparter. Det vil si at yrkesforeningene og avdelingsstyrene skal informeres om at saken eksisterer, og at sentralstyret orienterer om planer for videre behandling av slike saker.
Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret.
Sak 16 Forslag om endring av Legeforeningens lover
Sak 16.1 Endring av valgtidspunkt for sentralstyre, landsstyre, fylkesavdelingenes styrer og yrkesforeningenes styrende organer. dring i Legeforeningens lover § 3 og 11 samt ny § 24
Denne sak ble vedtatt tatt som del av den neste, sak 16.2.
Sak 16.2 Endring av tidspunkt for avholdelse av fremtidige landsstyremøter
Sentralstyret hadde opprinnelig fremsatt slikt forslag til vedtak:
1 Det avholdes et ekstraordinært landsstyremøte i juni 2001 som behandler:
– Legeforeningens regnskap
– Forslag til lovendringer som denne sak nødvendiggjør
– Ev. tilsetting av ny generalsekretær
2 Det planlagte ordinære landsstyremøtet i oktober 2001 avholdes som forutsatt i
Sandefjord med Vestfold legeforening som vertsskap.
Dette behandler bl.a. valg på nytt sentralstyre og avgjør om dette nye sentralstyret skal fungere i halvannet år eller to og et halv år. Tilsvarende avklares lengden på styrefunksjonen for avdelingsstyrene, yrkesforeningsstyrene og spesialforeningsstyrene som skal velges høsten 2001.
3 Denne sak forberedes på nytt ved innhenting av uttalelser fra avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger som ledd i sakens behandling av det ekstraordinære landsstyremøtet juni 2001.
Sentralstyret fremsatte i møtet sålydende justert forslag til vedtak:
1 Det avholdes et ekstraordinært landsstyremøte i juni 2001som behandler:
– Legeforeningens regnskap
– Forslag til lovendringer som denne sak nødvendiggjør herunder om det nye sentralstyret skal fungere i halvannet år eller to og et halv år. Tilsvarende avklares lengden på styrefunksjonen for avdelingsstyrene, yrkesforeningsstyrene og spesialforeningsstyrene som skal velges høsten 2001.
– Ev. tilsetting av ny generalsekretær
2 Det planlagte ordinære landsstyremøtet i oktober 2001 avholdes som forutsatt i Sandefjord med Vestfold legeforening som vertsskap. Dette behandler bl.a. valg på nytt sentralstyre.
3 Denne sak forberedes på nytt ved innhenting av uttalelser fra avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger som ledd i sakens behandling av det ekstraordinære landsstyremøtet juni 2001.
Videre ble følgende forslag fremsatt:
Forslag fra Aplfs styre v/Kjell Maartmann-Moe: Pkt. 2, annet ledd i sentralstyrets opprinnelige forslag flyttes til pkt. 1
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Ylf v/Anne Mørch Larsen: Landsstyret anbefaler at sittende sentralstyre, landsstyre, yrkesforeningsstyrer og avdelingsstyrer (med unntak av Nmf) ikke forlenger sin funksjonstid ved endring av valgtidspunkt.
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Sogn & Fjordane v/Marius Langballe Dalin: Overgangsbestemmelser som vil gi forkorting eller forlenging av landsstyreperiode skal først få virkning fra neste periode.
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Jana Midelfart: Det avholdes valg av alle foreningers styrer i år som ender med ulike tall. Tiltredelse skjer 1. september samme år.
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Ylf v/Bente Johansen: Valg av alle foreningers styrer avvikles i år som ender på ulike tall («mellomoppgjør»).
Det avholdes ett landsstyremøte neste år - i juni 2001 – som skal:
– behandle Legeforeningens regnskap og budsjett
– velge på nytt sentralstyre som får funksjonstid to år
– ev. tilsetting av ny generalsekretær
Valg av avdelingsstyrer (unntatt Nmf) og yrkesforeningsstyrer må avvikles innen juni 2001 og får funksjonstid to år.
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Nmf v/Mona Nielsen Fenstad: Under forutsetning av at forslaget fra Ylf v/Bente K. Johansen blir vedtatt fremmer Nmf følgende forslag: Dersom det er uhensiktsmessig å følge funksjonsperioden til sentralstyret, kan yrkesforeningene/avdelingene fravike denne innenfor valgåret.
Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret for ny vurdering på landsstyremøtet juni 2001.
Forslag fra Aplf v/Kjell Maartmann-Moe: Pkt. 2 annet ledd i sentralstyrets opprinnelige forslag strykes.
Pkt. 1 tilføyes:…nye sentralstyret skal fungere i halvannet år eller to og et halv år. Tilsvarende avklares lengden på styrefunksjonen for avdelingsstyrene, yrkesforeningsstyrene og spesialforeningsstyrene som skal velges høsten 2001.
Forslaget ble trukket .
Sentralstyrets justerte forslag ble vedtatt mot 18 stemmer sålydende:
1 Det avholdes et ekstraordinært landsstyremøte i juni 2001som behandler
– Legeforeningens regnskap
– Forslag til lovendringer som denne sak nødvendiggjør herunder om det nye sentralstyret skal fungere i halvannet år eller to og et halv år. Tilsvarende avklares lengden på styrefunksjonen for avdelingsstyrene, yrkesforeningsstyrene og spesialforeningsstyrene som skal velges høsten 2001.
– Ev. tilsetting av ny generalsekretær
2 Det planlagte ordinære landsstyremøtet i oktober 2001 avholdes som forutsatt i Sandefjord med Vestfold legeforening som vertsskap. Dette behandler bl.a. valg på nytt sentralstyre.
3 Denne sak forberedes på nytt ved innhenting av uttalelser fra avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger som ledd i sakens behandling av det ekstraordinære landsstyremøtet juni 2001.
Sak 16.3 Ny generalsekretær fra 2002. Lovendringer m.v.
Det forelå innstilling fra sentralstyret, datert 29.9. 00. Innstillingen munnet ut i følgende forslag til vedtak av landsstyret:
I Forslag om lovendringer i forbindelse med ansettelse av ny generalsekretær
§ 4 Sentralstyrets oppgaver
I lovenes § 4, Sentralstyrets oppgaver, utgår någjeldende bokstav d) og erstattes av følgende nye bokstav d), sålydende:
Å tilsette generalsekretær, jf. § 16, b) og å fastsette generalsekretærens lønns-, arbeids- og øvrige vilkår. Tilsvarende gjelder stillingen som redaktør for Tidsskrift for Den norske lægeforening, jf. § 17. Sentralstyret fastsetter instruks for generalsekretæren og sekretariatet.
I samme paragraf gjøres følgende tilføyelse, ny bokstav f) sålydende:
Presidenten er foreningens øverste leder med plikt til regelmessig kontakt med sekretariatets ledelse, jf. § 16, og plikt til på sentralstyrets vegne å ta hånd om foreningens fagpolitiske, helsepolitiske og interessepolitiske prosesser overfor myndighetene, herunder lede inntektsforhandlinger med dominerende motparter.
Presidenten kan ved behov sammenkalle sentralstyret, jf. § 3, sjette ledd ovenfor, samt faste utvalg med interessepolitiske oppgaver. Han/hun har adgang til alle møter i Den norske lægeforening. Presidenten tilkommer godtgjørelse for sin funksjon, fastsatt av sentralstyret.
Presidenten kan kreve bistand fra sekretariatet til utførelsen av sine oppgaver, jf.
§ 16.
Visepresidenten overtar presidentens verv under dennes forfall.
§ 16 Sekretariatet
Nåværende bestemmelser i § 16. Sekretariatet, utgår i sin helhet og erstattes av følgende nye bestemmelser:
a) Generalsekretæren er sekretariatets leder og foreningens forretningsfører.
b) Generalsekretæren ansettes av sentralstyret, som også kan oppsi og suspendere vedkommende fra stillingen eller avslutte arbeidsforholdet ved avtale. Gjensidig oppsigelsesfrist er seks mndr. med mindre åremål er avtalt.
c) Generalsekretæren er ansvarlig overfor sentralstyret for foreningens daglige administrasjon og sekretariatets drift og forretningsførsel og skal innenfor vedtatte budsjettrammer bemanne og organisere sekretariatet hensiktsmessig og effektivt i forhold til de oppgaver som skal løses. Sentralstyret kan gi nærmere retningslinjer for den økonomiske ansvarsfordeling og generalsekretærens økonomiske disposisjonsrett.
d) Generalsekretæren eller den hun/han bemyndiger har adgang til alle møter i foreningen. Generalsekretæren har plikt til selv eller ved bemyndiget å delta i sentralstyrets og landsstyrets møter med tale- og forslagsrett.
e) Generalsekretæren har den overordnede disposisjonsrett for alle ansatte i sekretariatet og ansetter medarbeidere innen rammen av fastsatt budsjett og stillingsramme, fastsetter deres lønn og regulerer denne innenfor en økonomisk ramme fastsatt av sentralstyret, jf. dog § 4 d). Hun/han kan dertil ansette/leie inn midlertidig arbeidskraft for å løse tidsbegrensede oppgaver.
f) Sekretariatet forestår den daglige virksomhet etter sentralstyrets retningslinjer og avgjør saker som ikke etter sin art og viktighet bør eller skal behandles av sentralstyret/landsstyret. Enhver avgjørelse som treffes av sekretariatet kan kreves innbrakt for sentralstyret, med mindre sekretariatet ved særskilt reglement er tillagt avgjørelsesmyndigheten.
g) Sekretariatet har informasjonsplikt overfor og plikt til regelmessig kommunikasjon med foreningens president og plikt til å yte kompetent bistand til presidentens utøvelse av løpende politiske oppgaver og forhandlingsledelse på sentralstyrets vegne.
h) Sekretariatet foreslår sakslister, forbereder selvstendig sakene for sentralstyret og landsstyret samt foreningens faste råd og utvalg, og fører etter nærmere regler protokoll, iverksetter vedtak og følger opp sakene. Sekretariatet skal likeledes betjene arbeidsutvalg som nedsettes av sentralstyret eller landsstyret. Etter sentralstyrets retningslinjer skal sekretariatet yte administrativ bistand og løse fellesoppgaver for avdelingene og yrkesforeningene, jf. §§ 12 og 13, siste ledd.
i) Sekretariatet sørger for at foreningens lover og regler blir overholdt av medlemmene og rapporterer til sentralstyret ev. regelbrudd som ikke rettes opp. Tilsvarende skal sekretariatet i samarbeid og samråd med lokale tillitsvalgte sørge for at medlemmer som er bundet av foreningens kollektive avtaler, overholder disse.
j) Sekretariatet skal følge med i det som skjer av interesse for legestanden. Gjennom egnede publikasjoner, elektroniske media og annen regelmessig informasjonsvirksomhet skal sekretariatet holde foreningens organisasjonsledd, lokale tillitsvalgte og medlemmer orientert om alle forhold av betydning og i samarbeid med lokale tillitsvalgte, hjelpe medlemmene med råd, opplysninger og etter nærmere prøving av behov, evt yte personlig juridisk og praktisk bistand.
k) Sekretariatet fører medlemsregister og innkrever kontingenter og avgifter og holder rutinemessig avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger orientert om inn- og utmeldinger og overføringer.
§ 17 Tidsskriftet
I lovenes § 17 utgår i annet ledd, første punktum ordene «og som ansettes av landsstyret», jf. forslaget om tilføyelse i § 4, d).
For å sikre redaktørens redaksjonelle integritet og uavhengige stilling i forhold til sentralstyret inntas dessuten følgende nye ledd, sålydende:
Ved ev. beslutning av sentralstyret om oppsigelse, suspensjon eller avskjed av redaktør, som etter redaktørens oppfatning grunner seg på uenighet om utøvelsen av redaktørens uavhengige redaksjonelle stilling eller andre redaksjonelle forhold, har redaktøren rett til å anke beslutningen inn for landsstyret og ved fremmøte selv fremme sitt syn. Anken har i tilfelle oppsettende virkning.
§ 20 Utmelding
I lovenes § 20. Utmelding, utgår siste ledd som overflødig, jf. ny § 16, k).
II Forslag til uttalelse av landsstyret vedr. rekruttering og ansettelse av ny generalsekretær
Landsstyret vil uttale at ansettelse av ny generalsekretær er en viktig sak for Den norske lægeforening og at sentralstyret må gi saken høy prioritet med sikte på å finne en så god kandidat som mulig.
Landsstyret slutter seg til sentralstyrets forutsetninger om å nedsette et internt rekrutteringsutvalg, som med bistand av ekstern konsulent gjør de praktiske forberedelser til ansettelsen. Med henblikk på å mobilisere potensielle søkere forutsetter landsstyret at saken gis fyldig omtale i foreningens tidsskrift før kunngjøring med tilstrekkelig søknadsfrist finner sted.
Landsstyret forutsetter at foreningens ansatte ledere gis anledning til å utse observatør i rekrutteringsprosessen med anledning til å uttale seg om kvalifikasjons- og personvurderinger.
Landsstyret forutsetter at ansettelsesformen – løpende arbeidsavtale eller åremål vurderes nøye i samråd med aktuelle kandidater og at arbeidsavtalen under enhver omstendighet gir grunnlag for ev. å avslutte arbeidsforholdet på en hensiktsmessig måte dersom avtalte forventninger ikke innfris og/eller tillitsforhold svikter.
Landsstyret viser til de lovendringer som er foretatt. Det forutsettes at sentralstyret på grunnlag av de endrede institusjonelle rammebetingelser for generalsekretærstillingen utarbeider et revidert instruksverk for generalsekretæren og sekretariatet, som utfyller lovbestemmelsene på nødvendig måte, og at dette instruksverk danner basis for drøftingene med aktuelle kandidater og gjøres gjeldende for fremtidig generalsekretær.
Presidenten, Hans Petter Aarseth, innledet til saken og fremholdt betydningen av den opprydding i de formelle regler for foreningens konstitusjon som var foreslått og der formålet var å bringe lovteksten i samsvar med de faktiske forhold før en går til ansettelse av ny generalsekretær. Han viste til at to forhold hadde vakt en viss oppmerksomhet i høringsrunden. Spørsmålet om hvorvidt Legeforeningen måtte lovfeste at generalsekretæren skal være lege og spørsmålet om hvorvidt ansettelsesmyndigheten for redaktøren kunne flyttes fra landsstyret til sentralstyret. Han begrunnet sentralstyrets forslag på disse punktene, men understreket at ingen av disse spørsmålene var av prinsipiell art. Det viktige ved sentralstyrets forslag var oppryddingen i forholdet mellom president, sentralstyre, generalsekretær og øvrig sekretariat, og funksjons- og rollefordelingen mellom instansene. Det hadde i høringsuttalelsene vært bred oppslutning om forslagene.
I alt 17 talere samt presidenten deltok i den etterfølgende debatt. Det ble fremmet følgende forslag:
Fra Rolf Schøyen:
1 Redaktør for Tidsskriftet ansettes av sentralstyret.
2 Generalsekretæren skal være lege. Må som nå stå i lovene.
3 Visegeneralsekretæren skal være lege. Må som nå stå i lovene.
4 Endelig ansettelse av generalsekretær foretas av landsstyret. Saksforberedelsene er tillagt sentralstyret.
Det voteres punktvis over forslaget, dvs. ikke som «pakke».
Fra Marius Langballe Dalin:
Tillegg til § 4, d) Sentralstyrets oppgaver:
Det sentralstyret som ansetter ny generalsekretær kan ikke rekruttere han/henne blant sentralstyrets egne medlemmer.
Fra Ola Jøsendal:
Sentralstyrets forslag til uttalelse fra landsstyret suppleres med: Landsstyret forutsetter at generalsekretærens stillingsinstruks klart vil ekskludere forhold som nevnt i rapport av 16.06. 00 på side 19, avsnitt 8 og 9 (at generalsekretæren i arbeidsdeling med presidenten har ansvar for profilering av foreningen og for å representere foreningen innad og utad).
Fra Torbjørn Iversen:
Til sentralstyrets forslag § 16, d): Generalsekretæren skal ikke ha forslagsrett i sentralstyrets og landsstyrets møter.
Til sentralstyrets forslag § 16 f-k):Ordet «sekretariat» erstattes med ordene «generalsekretær eller den han/hun bemyndiger».
Fra Endre Sandvik:
Sentralstyrets forslag vedr. ansettelsesmyndighet for redaktøren og § 17, Tidsskriftet, strykes.
Fra Norvald Lundetræ:
Til sentralstyrets forslag § 16, h): Punktet gis en tilføyelse slik at det står: Sekretariatet foreslår i samråd med presidenten saklister, … osv.
Fra Rolf Schøyen:
Det må gå minst to år fra en president fratrer før han/hun kan søke stillingen som generalsekretær.
Dirigenten avsluttet debatten.
Etter debatten avholdt sentralstyret særmøte og fremla deretter følgende forslag vedr. I, Lovendringer:
Sentralstyret opprettholder sitt forslag med følgende endringer:
Generalsekretæren skal være lege
I §16 a) tilføyes følgende setning: «Generalsekretæren skal være lege.»
Redaktøren ansettes av landsstyret
I § 4 d) utgår annen setning vedr. redaktøren. Som konsekvens utgår forslaget om endring av §17.
Inhabilitet
I § 4 d) gis følgende tilføyelse: «Sentralstyremedlem som søker stillingen som generalsekretær må fratre sitt verv.»
Karenstid
§ 4 d) gis slik ytterligere tilføyelse: «En avtroppende president kan ikke søke stillingen som generalsekretær i de to første år etter presidentperioden er avsluttet.»
Presidentgodtgjørelse
I § 4 f) annet ledd, siste setning, endres ordet «sentralstyret» til ordet «landsstyret».
Sentralstyret gis fullmakt til å redigere ny lovtekst i samsvar med ovenstående.
Dirigenten kartla deretter hvilke forslag som ble trukket og hvilke som stod seg vedr. forslaget til ny § 4, d) og f).
Forslag fra Rolf Schøyen om at generalsekretæren fortsatt skal ansettes av landsstyret, ble opprettholdt. De øvrige ble trukket til fordel for sentralstyrets forslag.
Forslag fra Marius Dalin om at sentralstyremedlem ikke kan søke generalsekretærstillingen, ble opprettholdt.
Einar Hysing begrunnet og fremmet forslag om at landsstyret gjenåpnet debatten. Forslaget falt mot 65 stemmer.
Det ble deretter stemt over sentralstyrets forslag vedr. ansettelsesmyndigheten for generalsekretæren. Forslaget ble vedtatt med 90 mot 25 stemmer (for Schøyens forslag) og oppnådde således mer enn 2/3-flertall.
Det ble foretatt prøvevotering over sentralstyrets forslag kontra Marius Dalins forslag vedr. sentralstyremedlemmers adgang til å søke generalsekretærstillingen. Sentralstyrets forslag fikk flertall. Dalin trakk deretter sitt forslag.
Det ble etter dette foretatt samlet avstemning over sentralstyrets endrede forslag til ny § 4 d) og f). Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Dirigenten viste til sentralstyrets endrede forslag vedr. § 16 og kartla hvilke av de øvrige fremsatte forslag som stod seg.
Representanter for Hordaland legeforening og Yngre legers forening krevde opprettholdt sentralstyrets opprinnelige forslag om å stryke det lovfestede krav i nåværende § 16 a) om at generalsekretæren skal være lege.
To forslag fra Torbjørn Iversen vedr endring i § 16 d) og f)–k) ble opprettholdt.
Forslag fra Norvald Lundetræ vedr. § 16 h) ble opprettholdt.
Det ble deretter stemt punktvis over alle forslag vedr. § 16, slik:
§ 16 a) Forslaget fra representanter for Hlf og Ylf om å fjerne kravet om at generalsekretæren skal være lege, falt mot 24 stemmer.
§ 16 b) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedtatt.
§ 16 c) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedtatt.
§ 16 d) Sentralstyrets forslag ble vedtatt mot 14 stemmer (avgitt for Torbjørn Iversens forslag)
§ 16 e) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedtatt.
§ 16 f) Sentralstyrets forslag ble vedtatt mot 20 stemmer (avgitt for Torbjørn Iversens forslag om å erstattet ordet «sekretariat» med «generalsekretæren eller den han/hun bemyndiger» i pkt. f)–k)).
§ 16 g) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedtatt.
§ 16 h) Etter oppklaring trakk sentralstyret sitt forslag til fordel for forslag fra Norvald Lundetræ, som ble enstemmig vedtatt.
§ 16 i) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedtatt.
§ 16 j) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedtatt.
§ 16 k) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedtatt.
Det ble deretter stemt samlet over forslaget til ny § 16. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Dirigenten konstaterte at sentralstyret som konsekvens av at man hadde trukket det opprinnelige forslag til § 4 d) om endring av ansettelsesmyndigheten for redaktør av Tidsskriftet, også hadde trukket forslaget om endring av § 17, Tidsskriftet. Det ble videre konstatert at ingen krevde det opprinnelige forslag opprettholdt, dvs. gjeldende § 17 gjelder videre.
Sentralstyrets forslag om med henvisning til ny § 16 k) å fjerne siste ledd i § 20 som overflødig, ble enstemmig vedtatt.
Sentralstyret forslag vedr. II, Uttalelse fra landsstyret vedr. rekruttering og ansettelse av ny generalsekretær ble deretter tatt opp til behandling. Forslaget fra Ola Jøsendal om en tilføyelse som skulle ekskludere oppgaver med profilering og representasjon fra generalsekretærens ansvarsområde, falt mot et flertall som støttet sentralstyrets forslag til uttalelse.
Den samlede virkning av landsstyrets vedtak i sak 16.3 ble etter dette følgende:
I
I Den norske lægeforenings lover gjelder følgende med virkning fra 20. oktober 2000:
§ 4 Sentralstyrets oppgaver
Ny bokstav d), sålydende:
Å tilsette generalsekretær, jf. § 16, b) og å fastsette generalsekretærens lønns-, arbeids- og øvrige vilkår. Sentralstyret fastsetter instruks for generalsekretæren og sekretariatet.
Sentralstyremedlem som søker stillingen som generalsekretær må fratre sitt verv.
En avtroppende president kan ikke søke stillingen som generalsekretær i de to første år etter presidentperioden er avsluttet.
Nye ledd, sålydende:
Presidenten er foreningens øverste leder med plikt til regelmessig kontakt med sekretariatets ledelse, jf. § 16, og plikt til på sentralstyrets vegne å ta hånd om foreningens fagpolitiske, helsepolitiske og interessepolitiske prosesser overfor myndighetene, herunder lede inntektsforhandlinger med dominerende motparter.
Presidenten kan ved behov sammenkalle sentralstyret, jf. § 3, sjette ledd ovenfor, samt faste utvalg med interessepolitiske oppgaver. Han/hun har adgang til alle møter i Den norske lægeforening. Presidenten tilkommer godtgjørelse for sin funksjon, fastsatt av landsstyret.
Presidenten kan kreve bistand fra sekretariatet til utførelsen av sine oppgaver, jf. § 16.
Visepresidenten overtar presidentens verv under dennes forfall.
§ 16 Sekretariatet
Ny paragraf 16, sålydende:
a) Generalsekretæren er sekretariatets leder og foreningens forretningsfører. Generalsekretæren skal være lege.
b) Generalsekretæren ansettes av sentralstyret, som også kan oppsi og suspendere vedkommende fra stillingen eller avslutte arbeidsforholdet ved avtale. Gjensidig oppsigelsesfrist er seks mndr. med mindre åremål er avtalt.
c) Generalsekretæren er ansvarlig overfor sentralstyret for foreningens daglige administrasjon og sekretariatets drift og forretningsførsel og skal innenfor vedtatte budsjettrammer bemanne og organisere sekretariatet hensiktsmessig og effektivt i forhold til de oppgaver som skal løses. Sentralstyret kan gi nærmere retningslinjer for den økonomiske ansvarsfordeling og generalsekretærens økonomiske disposisjonsrett.
d) Generalsekretæren eller den hun/han bemyndiger har adgang til alle møter i foreningen. Generalsekretæren har plikt til selv eller ved bemyndiget å delta i sentralstyrets og landsstyrets møter med tale- og forslagsrett.
e) Generalsekretæren har den overordnede disposisjonsrett for alle ansatte i sekretariatet og ansetter medarbeidere innen rammen av fastsatt budsjett og stillingsramme, fastsetter deres lønn og regulerer denne innenfor en økonomisk ramme fastsatt av sentralstyret, jf. dog § 4 d). Hun/han kan dertil ansette/leie inn midlertidig arbeidskraft for å løse tidsbegrensede oppgaver.
f) Sekretariatet forestår den daglige virksomhet etter sentralstyrets retningslinjer og avgjør saker som ikke etter sin art og viktighet bør eller skal behandles av sentralstyret/landsstyret. Enhver avgjørelse som treffes av sekretariatet kan kreves innbrakt for sentralstyret, med mindre sekretariatet ved særskilt reglement er tillagt avgjørelsesmyndigheten.
g) Sekretariatet har informasjonsplikt overfor og plikt til regelmessig kommunikasjon med foreningens president og plikt til å yte kompetent bistand til presidentens utøvelse av løpende politiske oppgaver og forhandlingsledelse på sentralstyrets vegne.
h) Sekretariatet foreslår saklister i samråd med presidenten, forbereder selvstendig sakene for sentralstyret og landsstyret samt foreningens faste råd og utvalg, og fører etter nærmere regler protokoll, iverksetter vedtak og følger opp sakene. Sekretariatet skal likeledes betjene arbeidsutvalg som nedsettes av sentralstyret eller landsstyret. Etter sentralstyrets retningslinjer skal sekretariatet yte administrativ bistand og løse fellesoppgaver for avdelingene og yrkesforeningene, jf. §§ 12 og 13, siste ledd.
i) Sekretariatet sørger for at foreningens lover og regler blir overholdt av medlemmene og rapporterer til sentralstyret ev. regelbrudd som ikke rettes opp. Tilsvarende skal sekretariatet i samarbeid og samråd med lokale tillitsvalgte sørge for at medlemmer som er bundet av foreningens kollektive avtaler, overholder disse.
j) Sekretariatet skal følge med i det som skjer av interesse for legestanden. Gjennom egnede publikasjoner, elektroniske media og annen regelmessig informasjonsvirksomhet skal sekretariatet holde foreningens organisasjonsledd, lokale tillitsvalgte og medlemmer orientert om alle forhold av betydning og i samarbeid med lokale tillitsvalgte, hjelpe medlemmene med råd, opplysninger og etter nærmere prøving av behov, ev. yte personlig juridisk og praktisk bistand.
k) Sekretariatet fører medlemsregister og innkrever kontingenter og avgifter og holder rutinemessig avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger orientert om inn- og utmeldinger og overføringer.
§ 20 Utmelding
Gjeldende formulering per 19. oktober 2000 i første, annet og tredje ledd består. Fjerde ledd per 19. oktober 2000 utgår fra 20. oktober 2000 som overflødig, jf. ny redigering av § 16.
II
Følgende uttalelse gjelder som førende for det videre arbeid med rekruttering og ansettelse av ny generalsekretær i Den norske lægeforening:
Landsstyret vil uttale at ansettelse av ny generalsekretær er en viktig sak for Den norske lægeforening og at sentralstyret må gi saken høy prioritet med sikte på å finne en så god kandidat som mulig.
Landsstyret slutter seg til sentralstyrets forutsetninger om å nedsette et internt rekrutteringsutvalg, som med bistand av ekstern konsulent gjør de praktiske forberedelser til ansettelsen. Med henblikk på å mobilisere potensielle søkere forutsetter landsstyret at saken gis fyldig omtale i foreningens tidsskrift før kunngjøring med tilstrekkelig søknadsfrist finner sted.
Landsstyret forutsetter at foreningens ansatte ledere gis anledning til å utse observatør i rekrutteringsprosessen med anledning til å uttale seg om kvalifikasjons- og personvurderinger.
Landsstyret forutsetter at ansettelsesformen – løpende arbeidsavtale eller åremål vurderes nøye i samråd med aktuelle kandidater og at arbeidsavtalen under enhver omstendighet gir grunnlag for ev. å avslutte arbeidsforholdet på en hensiktsmessig måte dersom avtalte forventninger ikke innfris og/eller tillitsforhold svikter.
Landsstyret viser til de lovendringer som er foretatt. Det forutsettes at sentralstyret på grunnlag av de endrede institusjonelle rammebetingelser for generalsekretærstillingen utarbeider et revidert instruksverk for generalsekretæren og sekretariatet, som utfyller lovbestemmelsene på nødvendig måte, og at dette instruksverk danner basis for drøftingene med aktuelle kandidater og gjøres gjeldende for fremtidig generalsekretær.
Sak 17 Forslag til endring av etiske regler for leger, kap. III §4
Fra Rådet for legeetikk via sentralstyret var fremsatt slikt forslag til vedtak: Etiske regler for leger kap. III, §4 første punktum gis slik utforming: En lege må ikke drive reklame for medikamenter eller medisinske forbruksartikler.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Sak 18 Forslag om endring av spesialistregler m.v.
18.1 Forslag om endring av spesialistreglene i ortopedisk kirurgi
I tråd med sentralstyrets forslag fattet landsstyret mot 53 stemmer slikt vedtak: Forslag fra spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi om å fjerne kravet til 1/2 års obligatorisk tjeneste i nevrologi/ nevrokirurgi i spesialistutdanningen i ortopedisk kirurgi.
Forslag fra Henrik Hofgaard og Cecilie P. Schrøder: Forslaget fra spesialitetskomiteen vedtas.
Forslaget ble vedtatt forkastet.
18.2 Forslag om endring av spesialistreglene i øyesykdommer
I tråd med sentralstyrets forslag fattet landsstyret mot 31 stemmer slikt vedtak: Forslaget fra spesialitetskomiteen i øyesykdommer om å fjerne kravet til 1/2 års obligatorisk tjeneste i nevrologi/nevrokirurgi i spesialistutdanningen i øyesykdommer, avslås.
18.3 Forslag om legevakt som obligatorisk element og som tellende tjeneste i
spesialistutdanningen i allmennmedisin
Forslag fra Møre og Romsdal lægeforening v/Gunnar Grimstad og Hanne Nordahl:
Isteden for «Fritaksregler gjelder ikke» skal det stå: «Gyldig fritak fra legevakt i samsvar med vilkåra i tariffavtalen, kan etter søknad gi fritak fra kravet om legevakt som obligatorisk element.»
Forslaget ble trukket.
Forslag fra Finnmark legeforening v/Harald G. Sunde: Fritak kan innvilges ved særdeles tungtveiende eller sosiale grunner.
Forslaget ble ansett trukket.
Forslag fra Buskerud lægeforening v/Trygve Kongshavn (støttet av Anne Larsen): Pkt. 1 40 legevakter erstattes av 20 legevakter.
Forslaget ble ansett trukket.
Forslag fra Gerd Tranø, sentralstyret: I spesialistutdanningen skal kandidaten delta i alle aktiviteter av tjenesten, herunder vakttjeneste. Dette kravet skal gjelde spesialistutdanningen både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Forslaget ble trukket, overføres til 18.4.
Forslag fra Aplf v/Anne Mathilde Hanstad: I tillegg til «Fritaksregler gjelder ikke»: «Etter særskilt søknad kan fritak fra vakt vurderes. Den enkelte søknad avgjøres av spesialitetskomiteen i allmennmedisin.»
Forslaget ble vedtatt og inkludert i endelig vedtak.
I tråd med sentralstyrets forslag m/tillegg om fritaksregler, fattet landsstyret mot fire stemmer slikt vedtak: Spesialistreglene i allmennmedisin – videreutdanningen – suppleres med følgende: legevakt som obligatorisk element i videreutdanningen.
Det kreves gjennomført 40 legevakter. Man kan bare få meritt for en vakt per døgn. En vakt tilsvarer den vaktlengde som til enhver tid gjelder i aktuelle vaktdistrikt. Fritaksregler gjelder ikke.
Etter særskilt søknad kan fritak fra vakt vurderes. Den enkelte søknad avgjøres av spesialitetskomiteen i allmennmedisin. Kravet innføres fra 1.1. 2004.
Det påhviler utdanningskandidaten å føre oversikt over vakter og få disse dokumentert av kommunelege I eller tilsvarende.
Legevakt som annet allmennmedisinsk arbeid i tillegg til deltidspraksis
Legevaktarbeid blir i denne sammenheng å betrakte som et «annet allmennmedisinsk arbeidsområde» med de regler som allerede gjelder for slik tjeneste, dvs. minimum halv tids åpen, uselektiv allmennpraksis kombinert med legevakt teller som spesialistutdanning i allmennmedisin.
Etterutdanningen suppleres med følgende:
Legevakt som tjeneste i etterutdanningen.
Inntil to måneder av minimumskravet på 12 måneders allmennpraksis per fem års periode kan utgjøres av legevaktarbeid. Beregning av arbeidstid følger den til enhver tid gjeldende omregningstabell for vaktklasse- beregning. Slik vakttjeneste må attesteres av kommunelege I i vaktkommunen.
Det påhviler hver enkelt utdanningskandidat å føre oversikt over vaktene og gjøre omregning av vakter i forhold til den til enhver tid gjeldende omregningstabell for vaktklasseberegning.
Antall vakttimer per år divideres på antall arbeidsuker per år og legges til kontorarbeidstiden slik tilfelle er med «øvrige allmennmedisinske arbeidsområder». Slik tjenesteberegning krever attestasjon av kommunelege I/den lege som er administrativt ansvarlig for legevakten i kommunen.
Status for størrelse av stilling beregnes ikke for kortere perioder enn tre måneder.
18.4 Forslag om endring av de generelle spesialistreglene
Forslag om nedleggelse av hospitantutvalget
Forslag om endring i Bestemmelser for spesialistutdanningen, kap I, Generelle bestemmelser:
§ 1 – Spesialitetskomiteer, tredje, fjerde, femte og sjette ledd.
Sentralstyret trakk forslag til endring av § 1.
Forslaget sendes ut på organisasjonsmessig behandling.
Bente Kristin Johansen foreslo at det tas inn i § 6, annet avsnitt:…allerede er i utdanningsstilling/turnustjeneste ved avdelingen
Forslag fra Ylf v/Torkel Steen: I § 6, 2. ledd gjøres følgende tilføyelse:
…i utdanningsstilling eller turnustjeneste.
Forslagene ble enstemmig vedtatt inkludert i det endelig vedtak.
Forslag fra Ylf v/Bente Kristin Johansen: Landsstyret mener at ulønnet tjeneste som lege og turnuslege ikke skal forekomme i lover, avtaler eller ved praktiseringen av disse.
Forslag fra Gerd Tranø om supplement av
§ 5, nytt 3. ledd: For spesialistkandidater i allmennmedisin skal tjenesten inneholde alle oppgaver i arbeidsforholdet, herunder legevakttjeneste.
Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret for videre behandling.
I forslag til endring av § 6, første avsnitt, trakk sentralstyret sitt opprinnelige forslag og fremmet spesialitetsrådets formulering som sitt forslag.
I tråd med sentralstyrets forslag, supplert med forslag fra Bente Kristin Johansen og T. Steen, fattet landsstyret enstemmig slikt vedtak:
§ 3 Behandling av søknad om spesialistgodkjenning (tillegg)
Søknad om spesialistgodkjenning fra leger med statsborgerskap og opprinnelig spesialistgodkjenning fra et EØS-land der spesialiteten kan konverteres i henhold til EØS-avtalen eller Nordisk overenskomst, skal være utfylt med personalia og generelle opplysninger. Den skal vedlegges bekreftede kopier av statsborgerskap, norsk autorisasjon og opprinnelig spesialistgodkjenning.
