Hjemmeulykker blant småbarn og potensial for forebygging

Materiale og metode

Denne studien er basert på to separate datasett, et datasett sier noe om i hvilken grad småbarnsforeldre har sørget for enkle skade-forebyggende tiltak i hjemmet og et annet datasett gir en oversikt over skadeforekomsten blant småbarn.

I 1993 fikk alle mødre til barn som fylte to år i løpet av 1993 i alle de 26 kommunene i Sogn og Fjordane (befolkning 107 000) og fire kommuner i Møre og Romsdal (befolkning 18 500), tilsendt et spørreskjema i posten (2, 3). Kommunene varierte i størrelse fra 1 124 til 10 399 personer. Spørreskjemaet ble utviklet på bakgrunn av andre undersøkelser (4) og en pilotutprøvning.

Spørreskjemaet inneholdt 13 spørsmål som kartla sosiodemografiske variabler og barnets erfaring med skader/skadebehandling, 30 påstander som kartla hvilke faktorer foreldrene mente påvirket barnas helse (basert på en standardisert skala, Parent Health Locus of Control (PHOLOC)), og 18 spørsmål som hadde til hensikt å kartlegge installering og bruk av ulike former for sikringstiltak/-utstyr. 14 av disse 18 spørsmålene var relatert til bruk og installering av sikringstiltak/-utstyr i hjemmet (tab 1). Tiltakene ble valgt ut på grunnlag av en vurdering av hva helsemyndighetene, frivillige organisasjoner og andre hadde vektlagt i barnesikkerhetsarbeidet. Totalt 1 233 mødre svarte på spørreskjemaet, responsraten var 71 %. Gjennomsnittsalderen på mødrene var 31 år og de hadde i gjennomsnitt 2,2 barn.

Forekomsten av skader blant småbarn ble kartlagt ved hjelp av Personskaderegisteret. I registeret registreres alle skader som behandles ved legevakt eller sykehus i Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad. Personskaderegisteret ble opprettet permanent i 1990 og drives av Statens institutt for folkehelse. Ved første gangs kontakt med helsevesenet etter en skade blir opplysninger om pasientens kjønn og alder, om hvor og hvordan skaden inntraff og diagnose registrert. Senere kontakt med helsevesenet pga. skaden registreres ikke. Det blir ikke registrert om de skadede personene har hatt tilsvarende skade eller andre skader tidligere, slik at samme person kan telle flere ganger i beregningene, men ikke samme skade. Skadene blir klassifisert etter hvilken type ulykke som forårsaker skaden. Hjemmeulykker er ulykker som skjer i bolig eller boligområde unntatt på lekeplass i boligområde. ”Produkt” er i Personskaderegisteret definert som alle menneskelagde gjenstander og bearbeidede naturlige faktorer. Skadene blir registrert etter hvilken aktivitet som ble utført før skaden skjedde, hvordan ulykken ble utløst og hva som forårsaket skaden i skadeøyeblikket.

Skadens alvorlighetsgrad blir klassifisert som liten skade, moderat skade, alvorlig skade, meget alvorlig skade, kritisk skade og dødelig skade i henhold til den såkalte AIS-skalaen (Abbreviated Injury Scale) (5). De fem siste kategoriene ble i denne studien slått sammen under betegnelsen moderat-alvorlig skade. Det ble i tillegg registrert om skaden førte til innleggelse i sykehus. Registreringen av skader ble også foretatt ut fra diagnose/skadetype, som i denne studien ble klassifisert etter en forenklet utgave av Kapittel XVII i Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker, Norsk utgave av ICD-9 (6). Skadene i denne studien ble klassifisert i følgende diagnosekategorier: forgiftning, fremmedlegeme, indre skade, kvestelsesskade (støt, kvesting med intakt hud og knusningsskade) brudd og forstuing, alle typer sårskader, hjernerystelse og hodeskader, brannskade og etseskader. Videre ble kategoriene ”flere skader”, ”andre skader” og ”uoppgitt skadediagnose” slått sammen til én kategori.

Data i denne studien omfatter alle skader som ble registrert som hjemmeulykker blant to- og treåringer fra 1995 til 1997 i Personskaderegisteret, og som var forårsaket av noen utvalgte produkter. Produktene ble valgt ut på grunnlag av spørsmål fra undersøkelsen i Sogn og Fjordane med hensyn til installering og bruk av sikkerhetstiltak og -utstyr, i tillegg til andre produkter som kan forebygge skader ved fysiske tiltak. Følgende produkter ble valgt ut: trapp, vindu, badegulv, plastpose, medisin, løsemidler, kokeplate/komfyr, stikkontakt, fyrstikker, elektrisk varmeovn og strykejern.

Det var et årlig gjennomsnitt på 9 505 to- og treåringer fra 1995 – 97 i de fire bykommunene som Personskaderegisteret omfatter. Dette var 8 % av alle to- og treåringer i Norge i denne perioden.

Resultater

Tabell 1 viser andelen mødre i Sogn- og Fjordane som rapporterte å ha satt i verk fysiske ulykkesforebyggende tiltak i hjemmemiljøet. Omkring halvparten av mødrene rapporterte at de hadde trappesikring oppe og 20 % at de hadde trappesikring nede. Flertallet av mødrene til toåringene rapporterte at de hadde barnesikring på vinduene.

Blant to- og treåringer ble det fra 1995 til 1997 registrert 2 146 skader etter hjemmeulykker i Personskaderegisteret, dette var 60 % av alle skader i denne aldersgruppen. Flest hjemmeskader, 37 %, skjedde ved slag/støt ved fall fra lavere (under 1,5 m) nivå. Av hjemmeulykkene blant to- og treåringer utgjorde skader i forbindelse med møbel og del av bygning unntatt trapp 26 %, underlag ute og naturelement utgjorde 10 %, trapp utgjorde 8 %, elektrisk anlegg, husholdningsapparater og maskiner/redskaper utgjorde 10 %, dyr og mennesker utgjorde 10 %, løsemidler, medisiner og hygieneartikler utgjorde 6 %, leketøy 4 %, uoppgitt og annet utgjorde 25 %. 84 % av skadene blant to- og treåringene ble registrert som liten skade, 14 % av skadene var moderate skader og 2 % av skadene ble registrert som alvorlig skade. I Personskaderegisteret ble det registrert 361 skader blant to- og treåringer i 1995 – 97, som var forårsaket av et av produktene inkludert i denne studien.

Tabell 2 angir antall registrerte produktskader blant to- og treåringer i hjemmet fra 1995 til 1997 for de utvalgte produktene, og den relative fordelingen av skader etter produkt. Tabellen viser at trapp var den av de utvalgte produktene som gav flest skader. Fall på badegulv og i dusj/badekar var den nest hyppigste av produktskadene. Kun ett barn i denne aldersgruppen ble skadet etter å ha falt ut av vindu. Ingen to- og treåringer ble registrert skadet i forbindelse med plastpose, stikkontakter eller fyrstikker.

Tabell 3 viser skadenes alvorlighetsgrad og antall innleggelser i sykehus når det gjelder produktrelaterte skader i hjemmet blant to- og treåringer. Tabellen viser at størsteparten av de produktrelaterte ulykkene førte til mindre alvorlige skader som ikke førte til innleggelse i sykehus. Av de aktuelle produktene var andelen alvorlige skader høyest for skader forårsaket av medisiner, løsemidler og fall i trapper.

Tabell 4 viser diagnose/skadetype ved produktskader i hjemmet blant to- og treåringer fra 1995 til 1997. Vi ser at 32 % av produktskadene var sårskader, 17 % var brann-/etseskader, og 12 % av produktskadene var forgiftning.

Diskusjon

Basert på datamaterialet i studien kan vi ikke si noe sikkert om sammenhengen mellom antall ulykker og iverksatte sikkerhetstiltak. Grunnen til dette er blant annet at datamaterialet i studien kommer fra to ulike datakilder og to separate populasjoner. Det er for eksempel ikke sikkert at befolkningen i Sogn og Fjordane forebygger skader i hjemmet i samme grad som det gjøres i de fire byene vi vet skadeforekomsten i.

Beregnede landsestimater viser at det årlig var omtrent 10 000 hjemmeulykker blant to- og treåringer i Norge i perioden 1995 – 97. Når det gjelder produktskader viser de samme beregninger at det årlig var 700 trappeskader, 300 skader i forbindelse med badegulv, 250 skader i forbindelse med inntak av medisiner og løsemidler, og 200 skader i forbindelse med komfyr/kokeplate. Forutsetningen for landsestimatene er at skadeforekomsten i de fire byene som inngår i Personskaderegisteret er representative for resten av landet.

Resultater fra denne studien viser at skader i forbindelse med trapp og badegulv er de mest vanlige, og skader i forbindelse med medisiner og løsemidler er de mest alvorlige av de utvalgte produktskadene blant to- og treåringer i hjemmet. Dette samsvarer med en tidligere studie fra Personskaderegisteret (7). Når det gjelder iverksatte sikkerhetstiltak rapportert av mødre i Sogn og Fjordane, indikerte resultatene fra studien at det foreligger et forbedringspotensial når det gjelder blant annet trappesikring, sklisikring av badegulv, sikring av komfyr/stekeovn, samt sikring av medisiner i hjemmet.

De fleste foreldre fra undersøkelsen i Sogn og Fjordane rapporterte at de oppbevarte fyrstikker utenfor barnas rekkevidde, mens omkring halvparten ikke sikret komfyr/stekeovn. Noe av forklaringen kan være tidligere informasjonskampanjer og omtale i mediene vedrørende dramatiske brannulykker der barns lek med fyrstikker var involvert. Dette er sannsynligvis ikke hele forklaringen da også sikkerhetstiltak som kasserollevern, trappesikring og sikring av plastposer har vært fremhevet i informasjonskampanjer, på blant annet helsestasjoner og i mediene. Kan hende er noe av forklaringen at fyrstikker oppfattes som umiddelbart mer risikofylt enn de andre produktene.

Tidligere studier viser varierende resultat når det gjelder effekt av fysiske sikkerhetstiltak på hjemmeulykker blant småbarn. Lovregulering av noen hjemmeinnretninger som rekkverk på trapp har ført til nedgang i ulykker (8). Sikkerhetsinnretninger som trappesikring, røykvarsler, regulering av varmtvann, barnesikring av lokk, og stikkkontaktbeskyttere er blitt assosiert med nedgang i barns risiko for ulykker i hjemmet (9 – 14). Når det gjelder andre sikkerhetsinnretninger som kasserollevern er det, så vidt vi vet, ikke vist noen slik sammenheng (15). Lovregulering av sikring av pakninger med medisin og andre farlige stoffer har ført til reduksjon i forgiftningsskader. Merking av flasker/pakker med advarsel har derimot ikke vist noen reduserende effekt på ulykker (8, 16 – 18). Bruk av informasjonskampanjer/undervisning har gitt ulike resultater, mange tiltak av denne typen har vist seg ikke å gi effekt (19). Noen forebyggende tiltak har imidlertid vist effekt i forhold til å redusere risikoen for hjemmeulykker. Tiltakene har best sjanse til å bli vellykket når undervisning om sikkerhetstiltak gis individuelt av helsepersonell, for eksempel ved kontroller på helsestasjon eller ved hjemmebesøk, når disse blir gjentatt, og når de gjennomføres i kombinasjon med andre tiltak som massemediekampanjer, lovregulering og utdeling av gratis sikkerhetsutstyr (8, 20). I en studie fra Harstad fra 1995 førte blant annet en kombinasjon av ulike forebyggingstiltak på ulike nivåer i kommunen til redusert forekomst av brannskader blant småbarn (21).

Tidligere forskning kan vise til en klar sammenheng mellom lovregulerte implementerte tiltak på vindu og reduksjon i antall fallulykker fra vindu (22). Tiltak i forhold til sikring av vindu er ett av få vellykkede tiltak når det gjelder å redusere hjemmeulykker blant småbarn (8). Ulykker som følge av fall fra vindu er relativt sjeldne i Norge i dag. I perioden 1993 – 97 ble 14 barn i alderen 0 – 14 år registrert skadet som følge av fall fra vindu i de fire byene i Norge som inkluderes av Personskaderegisteret. Kun ett barn i aldersgruppen 1 – 4 år døde pga. fall fra hus i perioden 1994 til 1996 i hele landet (F. Gjertsen, Statistisk sentralbyrå, personlig meddelelse). Norge har hatt lovregulert barnesikring på vindu gjennom tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven siden 1987. Det betyr at alle bygninger bygd etter 1987 skal ha barnesikring på alle vinduer over 1. etasje. Studien fra Sogn og Fjordane viste at hele 72 % av mødrene i denne studien rapporterte å ha satt i verk sikkerhetstiltak i forhold til vindu. Lovregulering av sikkerhetsinnretninger som vindussikring og røykvarsler har spesielt ført til nedgang i hjemmeulykker i kombinasjon med andre sikkerhetstiltak som undervisning og installering av gratis utstyr (22, 23).

Konklusjon

Resultatene fra denne studien indikerer at det er potensial for forbedringer når det gjelder å forebygge hjemmeulykker blant småbarn gjennom fysiske sikkerhetstiltak. Studien viser at relativt mange barn skader seg i forbindelse med ulike produkter, skader det bør være relativt enkelt å forebygge. Tiltak der man har kombinert ulike tiltakstyper som lovregulering, undervisning/informasjon med hjemmebesøk og utdeling av gratis sikkerhetsutstyr, omtale i mediene og gjentakelser av tiltakene, har tidligere gitt størst effekt. Eksempler på slike vellykkede tiltak er vindussikring, røykvarsler og sikring av pakninger med medisin og andre farlige stoffer.