Trimmer vekk kirurgiske lederstillinger
Hvis den nye planen for enhetlig ledelse i Kirurgisk divisjon ved Ullevål sykehus blir vedtatt, vil antall lederstillinger på avdelingsnivå bli redusert fra 48 til 11.
Det sier Yngve Mikkelsen, hovedtillitsvalgt for Yngre legers forening ved Ullevål sykehus. Han er med i en tverrfaglig arbeidsgruppe som lager den nye organisasjonsplanen for kirurgisk divisjon.
Flere avdelinger skal slås sammen til selvstendige enheter. Hver enhet får én leder istedenfor dagens todelte system med to avdelingsledere. Anestesi-, operasjons-, intensiv- og sterilavdelingene skal gå sammen i et perioperativt senter som får egen senterleder. Tilsvarende skal akuttavdelingene og ambulansetjenesten legges inn under et akuttmedisinsk senter.
Organisasjonsplanen bygger på en profesjonsmodell som plasserer medisinsk ansvar og ledelsesmyndighet på samme nivå, og som sørger for direkte linjer oppad og nedad i sykehusorganisasjonen, sier Mikkelsen. Han sier at planen innebærer at de fleste enhetslederne vil være leger. Planen skal opp til behandling i sykehusets lederorganer før jul.
Store fylkesforskjeller i hjertebehandling
Mens Finnmark hadde 160 hjerteoperasjoner per 100 000 innbyggere i fjor, var tilsvarende tall for Oslo 49, melder Landsforeningen for Hjerte- og Lunge syke (LHL) i en pressemelding. Nest lavest på statistikken havner Hedmark med 55 operasjoner og Rogaland med 69 operasjoner per 100 000 innbyggere. Etter Finnmark på toppen ligger Sør-Trøndelag med 141 og Østfold med 129.
Utblokking har økt betydelig innen norsk hjertebehandling de senere årene, og også innen denne behandlingsformen ligger Finnmark høyest med 227 behandlinger per 100 000 innbyggere. Buskerud har bunnplassering med 64 behandlinger per 100 000 innbyggere.
– Totalt sett er det ledig kapasitet for hjerteoperasjoner i Norge, men flaskehalsen er angiografi, mener LHL.
Rask identifisering etter Åsta-ulykken
19 personer omkom i togulykken ved Åsta i januar. Sju dager etter var hele identifiseringsarbeidet fullført til tross for store brannskader på de omkomne og tiden det tok å bringe alle ut av togvrakene. Avgjørende var den tverrfaglige innsatsen, skriver Rognum og medarbeidere i siste utgave av Nordisk Rettsmedisin.
Ved identifiseringsarbeidet baserte man seg på kriminaltekniske funn, rettsodontologiske funn og DNA-analyser. De to sistnevnte gav flest positive identifiseringer. Mekanisk traume var hyppigste dødsårsak, fulgt av brannskade og kullosforgiftning.
Slitasje øker forekomst av uførepensjon
Forekomsten av uførepensjon med leddgikt, slitasjegikt og fibromyalgi for alle aldersgrupper over 50 år har økt, viser en ny rapport fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT.
Personer med lav utdanning har en langt høyere risiko for å bli uførepensjonister med leddgikt, slitasjegikt og fibromyalgi enn personer med høy utdanning, men rapporten Årsaker til uførepensjonering viser at disse tre sykdommene også har gitt økning i uførepensjonering etter 60 år for personer med minst 12 års utdanning. Dette er overraskende. Man forventer at få høytutdannede får slitasjegikt og at det selv med slitasje i hofter og knær bør være mulig å fortsette i arbeid.
Forekomsten av leddgikt har gått ned, men forekomsten av uførepensjon med leddgikt har økt, noe som tyder på at det er flere forhold enn sykelighet som ligger bak økning i antall uførepensjonister. Områder med store forskjeller i sosioøkonomisk status, høy arbeidsledighet, stor andel av befolkningen i manuelle yrker, lavt utdanningsnivå og der folk føler at de har lite herredømme over egen livssituasjon, vil ha høy frekvens av uførepensjon, ifølge rapporten.
Anbefalinger for fysisk aktivitet
I rapporten Fysisk aktivitet og helse: Anbefalinger slås det fast at en halv time med moderat, fysisk aktivitet hver dag er det som skal til for å gi mange en betydelig helsegevinst. De som ikke er særlig fysisk aktive fra før, får størst helsegevinst ved å røre på seg.
Rapporten er skrevet for Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, og tar for seg sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Det slås fast i rapporten at tusener kan unngå kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom ved å bevege seg mer i hverdagen. Over 140 000 nordmenn trenger i dag behandling for høyt blodtrykk. Hvis flere nordmenn hadde brukt kroppen mer i hverdagen, kunne dette tallet blitt redusert med over 100 000, heter det i rapporten.
Utgifter til medisinering ved for høyt blodtrykk ville ha blitt redusert med 700 millioner kroner årlig. For kreft er tallene vanskelige å beregne, men med
8 % reduksjon i antall nye krefttilfeller kan man tenke seg store beløp når man vet at direkte utgifter til kreftbehandling og utredning beløper seg til over 5 milliarder kroner i året. Rapporten er lagt ut på: www.sef.no
Nei til dokumentarsåpe
Legeforeningen har fått forespørsel fra tre leger ved Haukeland Sykehus om å kommentere forslaget om å lage en dokumentardramatisk serie fra sykehuset (se Tidsskriftet nr. 27/2000, side 3318).
Sentralstyret behandlet saken i oktober og vedtok: «Legeforeningen anbefaler at Haukeland Sykehus ikke gir samtykke til fjernsynsopptak ved sykehuset med sikte på en dokumentardramatisk serie om sykehusbehandling. Legefor
eningen legger til grunn at medvirkning til en slik serie reiser mange etiske og juridiske problemstillinger som kan være uforenlige med legerolle og hensynet til forsvarlig yrkesutøvelse for Den norske lægeforenings medlemmer. Legeforeningen vil anbefale medlemmene ikke å medvirke til at slike fjernsynsopptak blir gjennomført.»
