Blant de som møtte på det ene eller andre
eller begge landsstyremøtene, var det flere som stod langt nede på varalisten og som neppe hadde regnet med å bli delegat. Antakelig hadde de ikke tid, kanskje heller ikke engasjement, til å sette seg skikkelig inn i
sakene, når innkallingen kom kort tid før
møtetidspunktet. Om dårlig forberedelse og manglende entusiasme hadde betydning for debattene på landsstyremøtet, kan det settes spørsmålstegn ved.
Delegater til landsstyret ble valgt på årsmøtene i organisasjonsleddene høsten 1999. Altså hadde delegatene god tid på seg til å krysse av landsstyremøtet i almanakken. Det oppgis ikke grunn for å melde frafall, men ifølge Organisasjonsavdelingen i Legeforeningen er det mange som har akseptable grunner for ikke å møte opp. Men at så mange som én av fire melder forfall, er muligens et tankekors for Legeforeningen.
59 av delegatene (ca 50 %) som fikk innkalling til Lillehammer-møtet, hadde ikke tatt seg bryet med å fylle ut skjemaet da fristen gikk ut. Disse fikk purring og to ukers frist til å melde seg på, men 23 tok fortsatt ikke oppfordringen alvorlig. I Organisasjonsavdelingen bekreftes det at det er et byråkratisk slit å innkalle til landsstyremøte. Aldri har det vært så ille som i år.
