Einar Lundbys memoarer

Einar Lundby praktiserte som lege i ca. 20 år fra 1920. Deretter sluttet han i sin legepraksis og fungerte som predikant og sjelesørger til sin død i 1978. Lundby selv ønsket ikke stor oppmerksomhet. Hvis det skulle skrives en biograf etter hans død, så valgte han selv sambygdingen Fritz Rolf Lillevold til oppgaven.

Det er en stor og krevende oppgave å gi en korrekt fremstilling av denne betydningsfulle og litt gåtefulle mannens liv og virke. Forfatteren har valgt en form der han forsøker å komme bak fasaden til Einar Lundby. Dette har han lyktes med. Boken er derfor blitt noe mer enn et resymé av hovedpersonens liv. Vi blir også kjent med det miljø som Einar Lundby vokste opp i og som i stor grad preget hans utvikling. På en skånsom måte stilles det spørsmål i tilknytning til hans liv og virke samt hans forkynnelse og praksis. Forfatteren analyserer sitater fra foredrag og prekener samt nærmest overnaturlige hendelser som Einar Lundby opplevde. Dette veves sammen på en analytisk og varsom måte, slik at leseren får et godt grunnlag for å bli kjent med denne helt spesielle mannen.

Forfatteren viser at han har satt seg grundig inn i det som er skrevet av og om Einar Lundby. Han har delt stoffet inn i forskjellige perioder av hovedpersonens liv. Best kjent for mange er sannsynligvis årene fra 1949 til 1964 da Solborg hvilehjem var et kjent og respektert begrep for mange. Det gjør boken spesielt verdifull at disse mest kjente periodene i Einar Lundbys liv utfylles av mer ukjente sider ved han.

Fritz Rolf Lillevold har lyktes i å gi en helhetlig og innsiktsfull fremstilling av livet og livsgjerningen til Einar Lundby som har betydd svært mye for blant annet mange medisinstudenter og leger i Norge. Det var medmennesker i krise som opptok ham.

Boken kan anbefales til alle de som husker denne betydningsfulle mannen, men også de som av og til føler at det kan være vanskelig å strekke til i livets ulike faser.