Verdier ved livets slutt

Vårt Land-journalisten Martin Eikeland har skrevet en ny bok om døden. Marie Aakre, oversykepleier ved kreftavdelingen, Regionsykehuset i Trondheim og medlem av Verdikommisjonens styringsgruppe, gav oppdraget til denne boken som del av prosjektet Verdier ved livets slutt. Fotograf Kjartan Bjelland har bidratt med mange svart-hvitt fotografier som understreker bokens sjanger: en dokumentar, med navngitte personer og hendelser.

Journalisten oppholdt seg noen dager ved seksjon lindrende behandling ved Regionsykehuset i Trondheim, hvor han snakket med pasienter, pårørende og personale. Han har besøkt en kreftsyk mann og hans familie de siste måneder før hans død. Denne beretningen stod på trykk i Vårt Land påsken 1998. Nå har han fulgt familien de første to årene etter at de mistet mann og far. Han beskriver også det ”lange og rike livet” til 93 år gamle Olga Michelsen ved Lambertseter sykehjem i Oslo.

Mest grepet ble anmelderen av bokens siste fortelling om Thomas, som mistet livet i en mopedulykke, 17 år gammel. Forfatteren oppsøkte foreldrene, søsteren, føreren av ulykkesbilen og ambulansen, besteforeldrene og onkelen, hans klasseforstander og politibetjenten som etterforsket ulykken. Alle aktørene kommer til orde – gjerne med egne ord. Med dette grepet skapes det virkelige nærbilder og forfatteren trer i bakgrunnen. Samtidig blir gjennom utvalg av personene forfatteren samtaler med, et kristent livssyn gjennomgangstema i boken, slik også undertittelen til boken antyder. Men leseren blir ellers spart for filosofiske betraktninger om dødens plass i kulturen – fortellingene taler for seg selv – og med dette for alle som ønsker å gå i dialog med dødens nærbilder.

Boken kan bli en lærerik lesing for leger som må formidle budskap om dødelig sykdom. Den kan også hjelpe mennesker i sorg ved å komme i kontakt med ulike menneskers måter å takle døden på. Boken fortjener like stor oppmerksomhet som en rekke andre bøker har fått de siste årene, særlig Jon Magnus’ personlige beretninger (1, 2), men også den franske boken fra en behandlers refleksjoner om arbeidet ved en hospiceavdeling (3).

Eikelands nøkterne skrivestil gir leseren muligheten om han vil betrakte eller bli grepet.