I Tidsskriftet nr. 23/2000 redegjør Hans Petter Aarseth (1) for konklusjonene i NOU 2000: 27 ”Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv” (Sandman-utvalget) (2). Det er med stor glede jeg leser presidenten i min fagforening skrive ”. . . men det er særdeles vanskelig å forklare at noen, det vil si de som er yrkesaktive, skal komme foran andre i køen selv om de andre faktisk kan ha større lidelser” (1). Det er fint å se at presidenten i Den norske lægeforening støtter likhetsidealet som fortsatt står sterkt i det norske folket. Men i neste spalte kommer han frem til de konkrete forslagene fra Sandman-utvalget. Et av forslagene er redusert sykelønn fra 100 % til 80 % dekning de første 16 dagene av sykdom. Dette kalles en ”egenrisiko for arbeidstakere” (2).
Undertegnede var bedriftslege ved Jernverket og Koksverket i Mo i Rana fra 1975 til 1980. Da sykelønnsordningen ble innført 1.7. 1978 fikk arbeidere og funksjonærer lik behandling: begge grupper ble trodd når de leverte egenmeldinger! Det var glede og verdighet over den viktige reformen i norsk arbeidsliv i 1978! Og bortsett fra en økning høsten 1978 – har korttidsfraværet vist seg forbløffende stabilt i år etter år. Dette tok jeg opp i en artikkel i Tidsskriftet nr. 11/1990 (3). Heller ikke utviklingen de siste ti årene har vist noen dramatisk utvikling i korttidsfraværet – som er det fraværet man vil ramme med forslaget om 20 % lønn de første 16 dagene. Steinar Westin har i en artikkel i tidsskriftet Velferd kalt sykelønnsordningen for en ”høyere form for sivilisasjon” (4).
I de siste årene er det blitt vedtatt økte egenandeler ved legebesøk og økte egenandeler ved blåreseptordningen. Jeg vil minne om at frem til 1980 var medisin på blåresept gratis! Og da de første egenandelene kom i 1981, ble det sagt at de ikke skulle gjelde uføretrygdede. I dag betaler mange syke en ”ekstraskatt på sykdom” som øker år for år. Forslaget om redusert lønn under sykdom er nok en ”ekstraskatt på sykdom” selv om det omdøpes til ”egenrisiko for arbeidstakere”! Forslaget om 80 % lønn under sykdom vil ramme arbeidere mer enn funksjonærer, kvinner mer enn menn og lavtlønte mer enn høytlønte.
Den norske lægeforening bør etter min mening ikke foreslå endringer ved sykelønnsordningen. En ordning som har vært et gode for så vel Legeforeningens medlemmer som for våre pasienter!
