I 1997 gikk Legeforeningen imot at man fjernet kravet om språktest og at ansvaret ble overført fra myndigheter til arbeidsgiver.
– Tilsier rapporteringen om økende språkproblemer at det var feil å legge ansvaret på arbeidsgiver?
– Nei, egentlig ikke. Med full respekt for EØS-reglene, må vi akseptere at det ikke kan stilles språkkrav. Men tilsynsmyndighetene har ansvar for å sikre at rutiner blir fulgt opp. Helsetilsynet bør lage retningslinjer for hvilket nivå man skal ha på språkundervisningen, mener Hans Petter Aarseth.
Etter regelendringen i 1997 gjorde Legeforeningen et fremstøt overfor Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund om å samarbeide om språkopplæringen lokalt. Legeforeningen tok også initiativ til et oppfølgingssystem for utenlandske leger, men begge forslag falt på steingrunn.
I 1999 spurte Legeforeningen landets fylkesleger og sykehusdirektører om hvorvidt arbeidsgiverne sikret seg at utenlandske leger har tilstrekkelig kunnskaper i skriftlig og muntlig norsk, samt om norsk kultur, helsevesen og lovgivning. Kartleggingen viste at de fleste fylkesleger ikke har oversikt over hva arbeidsgivere i kommunehelsetjenesten gjør. Planer for språkopplæring så vel som oppfølging av de utenlandske legene ser ut til å glimre med sitt fravær i både fylker og kommuner. Fylkeslegene har inntrykk av at arbeidsgiverne tror at en lege som får norsk autorisasjon, også har bestått en norsktest.
De fleste sykehus prøver å sikre seg at nødvendig kunnskap er på plass før en utenlandsk lege blir ansatt, men nedfelte rutiner eller systematisk opplæring eller oppfølging er snarere unntaket enn regelen.
