Den første studien, publisert i JAMA 20.12. 2000, gjaldt 469 pasienter med hjernesvulst. Kontrollpasientene var 422 andre sykehuspasienter uten hjernesvulst (1).
Ingen økt forekomst
Man fant ikke økt forekomst av hjernesvulst hos dem som hadde brukt mobiltelefon hyppig, sammenliknet med aldri-brukere eller sjelden-brukere. Heller ikke ble det funnet sammenheng med varighet av bruk av mobiltelefon. Gjennomsnittstiden man hadde brukt mobiltelefon var 2,8 år for pasientene med svulst og 2,7 år for kontrollpasientene.
For ulike typer hjernesvulster ble det heller ikke funnet sammenheng med bruk av mobiltelefon, selv om man observerte en ikke-signifikant oddsratio på 2,1 for sjeldne nevroepiteliale svulster. Generelt fantes en ikke signifikant tendens til hyppigere forekomst av svulst på den siden telefonen vanligvis ble brukt, men for temporallappen, som skulle være mest utsatt for stråling, fant man noen flere svulster på motsatt side. Forfatterne konkluderer med at resultatene må tolkes med forsiktighet når det gjelder svulster med svært lang latenstid.
Tolkes forsiktig
Den andre studien ble publisert i New England Journal of Medicine 11.1. 2001 (2), og er tilgjengelig i full tekst på Internett (3). Studien omfatter 782 pasienter med hjernesvulst og 799 andre sykehuspasienter uten hjernesvulst eller andre krefttyper. I denne studien fant man ingen sammenheng mellom forekomst av hjernesvulst og bruk av mobiltelefon i mer enn 60 minutter daglig eller i mer enn fem år. Heller ikke i denne studien fant man overhyppighet av noen spesiell type svulst. Også disse forfatterne maner til forsiktighet i tolkingen av funnene, særlig når det gjelder virkelig storforbrukere av mobiltelefon over meget lang tid, og ev. sammenheng med spesielt sjeldne svulsttyper.
Nylig ble det kjent at det bærer mot søksmål i milliardklassen fra amerikanske ofre for hjernesvulst mot mobiltelefonoperatører (4). Deres sak står neppe sterkere etter de nye resultatene som er kommet. Studien i JAMA har bl.a. mottatt støtte fra Wireless Technology Research. Ifølge forfatteren Peter Inskip er det National Cancer Institute som har finansiert studien i New England Journal of Medicine.
