Rådet ble opprettet av Bondevik-regjeringen i mars 2000, men statsråd Tore Tønne la utvalget på is med begrunnelsen om at han ønsket å vurdere sammensetning og mandat.
Rådet hadde sitt første møte med ny sammensetning i desember. De 20 opprinnelige medlemmene av rådet er redusert til 15. De som er tatt ut, representerer institusjoner som ikke har samme relevans i Nasjonalt råd for prioritering i helsevesenet som de hadde i det tidligere sykehusrådet, som samtidig er nedlagt. I noen tilfeller var det også for å fjerne de som representerte dobbel kompetanse, opplyser Gerd Vandeskog i Sosial- og helsedepartementet.
Mandatet er ikke vesentlig endret. Et avsnitt om at rådet skal drive informasjonsvirksomhet er tatt ut, og rådets oppgave knyttet opp til rådgivende virksomhet for departementet er sterkere vektlagt.
Nasjonalt råd for prioritering i helsevesenet skal omfatte både somatiske og psykiatriske helsetjenester. Rådet skal gi departementet råd om prioritering innen sykehustjeneste, spesialisthelsetjeneste og komunehelse-
tjeneste. Det skal særlig gi råd om hvordan både nye og etablerte behandlingstilbud og tjenester skal prioriteres i forhold til hverandre. Videre skal det uttale seg om spørsmål knyttet til effektiv ressursutnyttelse, gi råd om høyspesialiserte sykehustjenester og vurdere spørsmål av faglig og etisk karakter ved innføring av nye behandlingsmetoder. Rådet skal ikke uttale seg om prioritering i forhold til enkeltpersoner.
Rådet har 15 medlemmer og ledes av direktør Paul Hellandsvik ved SINTEF Unimed. Øvrige medlemmer: Jorhill Andreassen, Liv Arum, Rigmor Austgulen, Grethe Brundtland, Grete Botten, Astrid J. Eidsvik, Reidun Førde, Ida Garløv, Einfrid Halvorsen, Helge Hernes, Erling Husabø, Geir Stene Larsen, Erik Nord, Ola M. Steinsholt.
