Det mener en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet som har utredet forhold rundt turnustjenesten i sykehus og kommunehelsetjeneste (1). Hvis det er nok turnusplasser til alle som ønsker det, skal både norske og utenlandske kandidater ha samme muligheter ved den offentlige tildelingen.
Mange søkere – få stillinger
Nok plasser blir det neppe. Beregninger som Legeforeningen har gjort, viser at det allerede i 2002 vil være behov for 752 turnusplasser mens det bare finnes 640 plasser (2). Etter 2006 vil det være behov for omkring 900 plasser. Sosial- og helsedepartementet regner med at en venteordning for turnusleger kan bli nødvendig allerede fra 2002.
Hvordan prioritering mellom søkere skal skje, har vært et viktig tema for arbeidsgruppen. Den kommer ikke med klare prioriteringskriterier, men refererer i stor grad til diskusjonen de har hatt. Gruppen har blant annet diskutert i hvilken grad EØS-avtalen setter grenser for handlefriheten ved prioritering av turnusleger. Det kan ifølge rapporten bli oppfattet som diskriminering dersom norske borgere med eksamen fra EØS-land prioriteres foran EØS-borgere med eksamen fra samme sted.
Gruppens flertall mener at det ikke vil være i strid med EØS-avtalen om de med eksamen fra norsk universitet prioriteres først med den begrunnelse at de er i en sammenhengende utdanning. Man kan da ha andre ordninger for søkere med eksamen fra utenlandske universiteter som ønsker turnusplass i Norge, mener arbeidsgruppen.
Norsk medisinstudentforenings representant i arbeidsgruppen mener at skillet bør gå mellom kandidater med norsk studiefinansiering og andre, og at statsborgerskap er irrelevant. Arbeidsgruppen ønsker en ordning med fordeling av turnusleger som er forutsigbar for sykehusene og kommunene. Jevn tilgang på kandidater betinger at universitetene uteksaminerer like mange studenter vår og høst, mener arbeidsgruppen. I nær fremtid må noen turnusleger vente med å utføre turnustjenesten og det må innføres rettferdige venteordninger.
Arbeidsgruppen foreslår at helsemyndighetene fastsetter et fast volum turnusblokker som fordeles på fylkene eller helseregionene og at disse kan opprette flere plasser ved behov. Det blir opp til fylket å sette sammen turnusblokkene, det vil si en fastsatt kombinasjon av sykehustjeneste og distriktstjeneste.
I rapporten understrekes det at de økonomiske betingelsene for å ta imot turnusleger må bedres og at lønnsmidlene må følge turnuslegen, ikke gis som del av rammeoverføringen til sykehuset.
Møte med Legeforeningen
En delegasjon fra Legeforeningen hadde 11. januar et møte med helseminister Tore Tønne om situasjonen for turnustjenesten i årene fremover.
– Vi la vekt på at økt antall turnusleger ikke kan gå utover kvaliteten på tjenesten, sier Bjørn Oscar Hoftvedt i Pedagogisk avdeling.
– Vi vet at turnustjenesten er helt avgjørende for legenes forhold til sitt yrkesvalg og at mange kan oppleve denne tiden som traumatisk hvis de ikke får nødvendig veiledning og oppfølging, sier han.
Legeforeningens landsstyremøte 2000 gikk inn for å fjerne gebyrstipendet som gis til alle medisinstudenter som selv har skaffet studieplass i utlandet, for på den måten å regulere tilstrømningen av turnusleger. I møtet med statsråden ble dette synspunktet vektlagt av Legeforeningen.
Marta Ebbing og Reidar Høifødt har vært Legeforeningens representanter i arbeidsgruppen som har vært ledet av avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Sosial og helsedepartementet. Rapporten Turnustjenesten for leger er sendt på høring med frist 15. mars. Høringssvarene blir førende for departementets styring av turnustjenesten i fremtiden. Les rapporten på Internett:
http://odin.dep.no/shd/norsk/publ/rapporter/030061-220008/index-dok000-b-n-a.html
