Det er Tidsskriftet Sykepleien (1) som presenterer en undersøkelse foretatt av høyskolelektor May Karin Rognstad ved Høgskolen i Oslo, avdeling for sykepleieutdanning. Undersøkelsen bygger på et utvalg med 315 studenter i alderen 19 til 50 år, og ble foretatt seks måneder etter at de startet utdanningen.
Så mange som 46 % av studentene foretrakk egentlig fag som psykologi, jus, politiutdanning, medisin og andre helsefag, men fikk ikke plass på sitt førstevalgte studiested. Rognstad sier til Tidsskriftet Sykepleien at det kan virke tilfeldig at studentene havnet i sykepleierstudiet, og at svarene de oppgav underbygger en slik konklusjon. De fleste svarte at de ønsker å arbeide med mennesker og hjelpe andre. Deretter kom ønsket om å gjøre noe samfunnsnyttig, og at sykepleieryrket er et sikkert yrke. Først på fjerdeplass ble interessen for sykepleiefaget nevnt.
Rognstad er overrasket over at så mange som 40 % svarte at de ønsket å videreutdanne seg til jordmødre eller helsesøstre. En jordmor forholder seg først og fremst til friske mennesker, svangerskap og fødsel, mens helsesøsterens viktigste oppgave er forebyggende helsearbeid for barn og unge. Grunnutdanningen fokuserer i stor grad på helsesvikt og lidelse, og det er ikke i samme grad lagt vekt på forebyggende arbeid.
Høyskolelektoren mener det er et paradoks at sykepleierstudenter ønsker å hjelpe andre, samtidig som såpass mange reserverer seg mot arbeid som innebærer kontakt med alvorlig syke mennesker. Hun trekker frem at den kristne barmhjertighetstanken tidligere stod sterkt. Sykepleierens viktigste oppgave var å lindre smerte og å ha omsorg for syke og lidende mennesker, mens dette perspektivet nå er i ferd med å forsvinne. Når 40 % av dagens studenter foretrekker å arbeide med friske mennesker, istedenfor ved avdelinger med pasienter som har en alvorlig og kompleks helsesvikt, kan villigheten for oppofrelse for de svake bli en mangelvare i vårt helsevesen, hevder Rognstad.
